Underernæring refererer til mangler, overskudd eller ubalanser i en persons inntak av energi og / eller næringsstoffer. Begrepet underernæring adresserer 3 brede grupper av forhold:
- underernæring, som inkluderer sløsing (lav vekt for høyde), stunting (lav høyde for alder) og undervekt (lav vekt for alder);
- mikronæringsrelatert underernæring, som inkluderer mikronæringsdefekter (mangel på viktige vitaminer og mineraler) eller mikronæringsoverskudd; og
- overvekt, fedme og diettrelaterte ikke-smittsomme sykdommer(som hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og noen kreftformer).
Ulike former for underernæring
Underernæring
det er 4 brede underformer av underernæring: sløsing, stunting, undervekt og mangler i vitaminer og mineraler. Underernæring gjør barn spesielt mye mer utsatt for sykdom og død.
Lav vekt-for-høyde er kjent som sløse. Det indikerer vanligvis nylig og alvorlig vekttap, fordi en person ikke har fått nok mat til å spise og / eller de har hatt en smittsom sykdom, som diare, noe som har fått dem til å gå ned i vekt. Et lite barn som er moderat eller alvorlig bortkastet har økt risiko for død, men behandling er mulig.
Lav høyde for alder er kjent som stunting. Det er et resultat av kronisk eller tilbakevendende underernæring, vanligvis forbundet med dårlige sosioøkonomiske forhold, dårlig mors helse og ernæring, hyppig sykdom, og/eller upassende spedbarn og små barn mating og omsorg i tidlig liv. Stunting holder barn tilbake fra å nå sitt fysiske og kognitive potensial.
Barn med lav vekt-for-alder er kjent som undervektige. Et barn som er undervektig kan være forkrøplet, bortkastet, eller begge deler.
mikronæringsrelatert underernæring
Mangler i inntak av vitaminer og mineraler ofte referert til som mikronæringsstoffer, kan også grupperes sammen. Mikronæringsstoffer gjør det mulig for kroppen å produsere enzymer, hormoner og andre stoffer som er avgjørende for riktig vekst og utvikling.Jod, vitamin A og jern er de viktigste i globale folkehelsevilkår; deres mangel representerer en stor trussel mot helse og utvikling av befolkninger over hele verden, spesielt barn og gravide i lavinntektsland.
Overvekt og fedme
Overvekt og fedme er Når en person er for tung for sin høyde. Unormal eller overdreven fettakkumulering kan svekke helsen.Kroppsmasseindeks (BMI) Er en indeks for vekt-for-høyde som vanligvis brukes til å klassifisere overvekt og fedme. Det er definert som en persons vekt i kilo dividert med kvadratet av hans / hennes høyde i meter (kg/m2). Hos voksne er overvekt definert SOM ET BMI på 25 ELLER mer, mens fedme er ET BMI på 30 eller mer.Overvekt og fedme skyldes en ubalanse mellom energiforbruket (for mye) og energiforbruket (for lite). Globalt bruker folk mat og drikke som er mer energitette (høyt i sukker og fett), og engasjerer seg i mindre fysisk aktivitet.
Kostholdsrelaterte ikke-smittsomme sykdommer
Kostholdsrelaterte ikke-smittsomme sykdommer inkluderer kardiovaskulære sykdommer (som hjerteinfarkt og hjerneslag, og ofte knyttet til høyt blodtrykk), visse kreftformer og diabetes. Usunt kosthold og dårlig ernæring er blant de viktigste risikofaktorene for disse sykdommene globalt.
Omfanget av problemet
i 2014 var omtrent 462 millioner voksne over hele verden undervektige, mens 1,9 milliarder var enten overvektige eller fete.I 2016 led anslagsvis 155 millioner barn under 5 år av stunting, mens 41 millioner var overvektige eller overvektige.Rundt 45% av dødsfall blant barn under 5 år er knyttet til underernæring. Disse forekommer hovedsakelig i lav-og mellominntektsland. Samtidig, i de samme landene, øker forekomsten av overvekt og fedme i barndommen.
Hvem er i fare?
Hvert land i verden er rammet av en eller flere former for underernæring. Bekjempelse av underernæring i alle dens former er en av de største globale helseutfordringene.
Kvinner, spedbarn, barn og ungdom har særlig risiko for underernæring. Optimalisering av ernæring tidlig i livet-inkludert 1000 dager fra unnfangelse til barnets andre bursdag—sikrer best mulig start i livet, med langsiktige fordeler.
Fattigdom forsterker risikoen for, og risikoen fra, underernæring. Folk som er fattige er mer sannsynlig å bli rammet av ulike former for underernæring. Underernæring øker også helsekostnadene, reduserer produktiviteten og bremser økonomisk vekst, noe som kan opprettholde en syklus av fattigdom og dårlig helse.
Fns Tiår Med Tiltak på Ernæring
På 1 April 2016 proklamerte Fns Generalforsamling 2016-2025 Fns Tiår Med Tiltak på Ernæring. Tiåret er en enestående mulighet for å takle alle former for underernæring. Det setter en konkret tidslinje for gjennomføring av forpliktelsene som ble gjort på DEN Andre Internasjonale Konferansen OM Ernæring (ICN2) for å møte et sett med globale ernæringsmål og diettrelaterte NCD-mål innen 2025, samt relevante mål på Agendaen for Bærekraftig Utvikling innen 2030—spesielt Bærekraftsmål (SDG) 2 (slutt sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring og fremme bærekraftig landbruk) og SDG 3 (sikre sunne liv og fremme velvære for alle i alle aldre).
Ledet AV WHO og Fns Mat-Og Landbruksorganisasjon (FAO), KREVER FNS Tiår For Handling på Ernæring politisk handling på 6 nøkkelområder:
- å skape bærekraftige, motstandsdyktige matsystemer for sunne dietter;
- å gi sosial beskyttelse og ernæringsrelatert utdanning for alle;
- å tilpasse helsesystemer til ernæringsbehov og gi universell dekning av viktige ernæringsintervensjoner;
- å sikre at handels-og investeringspolitikk forbedrer ernæring;
- bygge trygge og støttende miljøer for ernæring i alle ALDRE; og
- styrke og fremme ernæring styring og ansvarlighet, overalt.
WHO respons
WHO tar sikte på en verden fri for alle former for underernæring, der alle mennesker oppnår helse og velvære. I henhold TIL 2016-2025 nutrition strategy, JOBBER WHO med Medlemsland og partnere mot universell tilgang til effektive ernæringsintervensjoner og til sunne dietter fra bærekraftige og motstandsdyktige matssystemer. WHO bruker sin innkallingsmakt til å bidra til å sette, justere og fortaler for prioriteringer og politikk som beveger ernæring fremover globalt; utvikler evidensinformert veiledning basert på robuste vitenskapelige og etiske rammer; støtter vedtak av veiledning og implementering av effektive ernæringshandlinger; og overvåker og evaluerer politikk og programimplementering og ernæringsutfall.dette arbeidet er innrammet av Den Omfattende implementeringsplanen for maternal, infant og young child nutrition, vedtatt Av Medlemslandene gjennom En verdens Helseforsamlingsresolusjon i 2012. Tiltak for å få slutt på underernæring er også avgjørende for å nå de diettrelaterte målene I Den Globale handlingsplanen For forebygging og kontroll av ikke-smittsomme sykdommer 2013-2020, Den Globale strategien for kvinners, barns og unges helse 2016-2030 og 2030-Agendaen for bærekraftig utvikling.