det er bare noen få studier av komorbiditet hos PASIENTER med CTCL. Risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag ble funnet å være økt hos PASIENTER MED CTCL i en dansk kohort på 483 pasienter med MF og 623 med parapsoriasis (14). I denne studien ble risikoen økt innen de første 5 årene etter diagnosen. Vår analyse av 144 pasienter MED CTCL fant ingen økt risiko for koronararteriesykdom sammenlignet med en aldersstandardisert kontrollpopulasjon. Dødsårsaker er hentet fra Statistisk Sentralbyrå Ved hjelp av hovedårsaken. I vår kontrollpopulasjon var det ikke mulig å oppdage hjerteinfarkt, men bare kranspulsårene. Koronararteriesykdom slutter ikke alltid i hjerteinfarkt. Vår studie var retrospektiv og dermed avhengig av de registrerte hendelsene. Noen diagnoser kan ikke ha blitt registrert, selv om for eksempel hjerteinfarkt og hjerneslag vanligvis er de viktigste hendelsene i forverret helse og er vanligvis nevnt i pasientdiagrammer. Når det gjelder spesifikke dødsårsaker hos pasientene MED CTCL, ble det funnet 1 myokardinfarkt og 2 slag.
En tidligere studie som evaluerte kardiovaskulære risikofaktorer hos PASIENTER med MF, har rapportert at pasienter med MF har økt risiko for hjerte-og karsykdommer (12). Spesielt var nivåene av totalt kolesterol og lipoprotein med lav tetthet signifikant høyere hos pasienter med MF. Vi kunne bare samle en diagnose av hyperkolesterolemi fra pasientdiagrammer (32%), men kunne ikke utføre noen risikoanalyse med vårt kontrollmateriale. PASIENTER med CTCL behandles ofte med retinoider, men hyperkolesterolemi kontrolleres med samtidig anti-lipidmedikamenter som rutinemessig brukes under behandlingen. Hos våre pasienter var hyperkolesterolemi ikke relatert til døden.
de fleste AV VÅRE PASIENTER MED CTCL var ikke i et avansert stadium av sykdommen. Dermed var de fleste behandlingene denne kohorten rettet mot huden. Bare 8 pasienter hadde opplevd doksorubicinbehandling. Bare en pasient døde av hjerteinfarkt, men han ble ikke behandlet med doxorubicin. Dermed tror vi at den vanlige kjente kardiotoksiske effekten av dette stoffet ikke hadde noen innvirkning på resultatene. Pasientene i denne studien fikk sjelden antineoplastiske legemidler eller poly-kjemoterapier fordi bare en liten andel av dem var på et avansert stadium av sykdommen.
våre pasienter hadde økt forekomst AV DM2 sammenlignet med kontrollgruppen, og fedme var ikke knyttet TIL DM2. DET er ingen tidligere rapporter om DM2 hos PASIENTER MED CTCL. Fallah et al. (19) rapporterte autoimmune sykdommer assosiert med non-Hodgkins lymfom (NHL), men ingen sammenheng MED dm type i med høyere RISIKO FOR NHL ble funnet. Fedme har vært knyttet TIL MF i en tidligere artikkel (20). Ved fedme frigjør kronisk lavgradig betennelse i fettvev proinflammatoriske cytokiner, som er ansvarlige for regulering Av T-celleresponser som favoriserer lymfomagenese (21). Foreningen av fedme og risiko for non-Hodgkins lymfomer har blitt vurdert av Larsson & Wolk, som fant at forhøyet kroppsmasseindeks (BMI) var forbundet med økt risiko FOR NHL (22).
vår kontrollgruppe besto av 6268 deltakere I den Nasjonale Helseundersøkelsen 2000 Som Ble Gjennomført i perioden 2000 til 2001. Disse personene var i aldersgruppen av pasientene fra det opprinnelige representative utvalget av 8,028 av den finske befolkningen i alderen 30 år og over. Dataene er basert på hjemmeintervjuer og medisinsk undersøkelse, supplert med journaler og registerdata.
I vår kohort VAR DEN vanligste dødsårsaken CTCL; den ble registrert som en primær dødsårsak hos 32% av denne pasientgruppen. I en nylig dansk studie var den komparative prosenten 27% (9). Den vanligste andre kreftrelaterte dødsårsaken var lungekreft, som tidligere er rapportert å være økt hos PASIENTER med MF (3, 5). Selv om PROGNOSEN FOR SS er dårlig og overlevelsen er lav, døde bare 2 av våre 8 PASIENTER MED SS av selve sykdommen. Interessant nok var de andre dødsårsakene i denne undergruppen lungekreft, hjerteinfarkt og alkoholisk leversvikt i like store mengder.
til slutt rapporterer denne studien komorbiditeter hos finske pasienter med CTCL. EN økt forekomst AV DM2 ble funnet, men tidligere observasjon av økt risiko for hjerteinfarkt eller slag i denne pasientgruppen ble ikke bekreftet i denne studien. Den nåværende studien er den første som rapporterer en sammenheng MELLOM DM2 og CTCL. Denne lenken kan være relatert til kronisk betennelse, som er vanlig I DM2 og MF, den vanligste formen FOR CTCL. Videre studier, i større pasientpopulasjoner, er berettiget.