Bakgrunn: Antinukleære antistoffer (ANA) og anti-dobbelttrådet DNA (anti-dsdna) blir ofte testet som et screeningsverktøy hos pasienter med mistanke om systemisk lupus erythematosus eller bindevevssykdommer. ANA kan sees i friske kontroller (hc) og pasienter med flere medisinske problemer (MMP).

Mål: å bestemme sensitiviteten og spesifisiteten TIL ANA og anti-dsdna hos SLE-pasienter, ved bruk av sera fra HC-og mmp-pasienter.

Metoder: Serumprøver FRA HC -, MMP-og SLE-pasienter, 100 i hver gruppe, ble analysert for TILSTEDEVÆRELSE AV ANA og anti-dsdna, ved indirekte immunfluorescerende analyse, ved bruk av Henholdsvis HEp-2-celle og Crithidia luciliae som substrater.

Resultater: prevalensen AV ANA ved en titer på ≥1: 80 og ≥ 1:160 var henholdsvis 8% og 4% i HC, og den var henholdsvis 12% og 6% hos mmp-pasienter. Prevalensen av anti-dsDNA var 0% hos HC og 3% hos mmp-pasienter. NÅR HC-sera brukes til diagnostisering AV SLE, er ANA-følsomheten til en titer på ≥ 1: 80 og ≥ 1:160 var henholdsvis 98% og 90%, med spesifisitet på henholdsvis 92% og 96%. Specificiteten redusert til henholdsvis 88% og 94% ved bruk av sera fra mmp-pasienter. Specificiteten av anti-dsDNA var 100% og 97% ved bruk av sera fra HENHOLDSVIS hc og mmp-pasienter.

KONKLUSJON: ANA og anti-dsDNA ga høy sensitivitet og høy spesifisitet hos pasienter med SLE, selv ved bruk AV mmp pasientens sera som kontroller. Leger bør være forsiktige med å tolke ANA-og anti-dsDNA-resultater hos mmp-pasienter som ikke har tegn eller symptomer på SLE-eller bindevevssykdommer.