Ejeksjonsfraksjon (EF) er fraksjonen av blod som utkastes av ventrikkelen i forhold til dets endediastoliske volum. EF beregnes derfor ut fra:

ef = (SV/EDV) ⋅ 100

HVOR SV = slagvolum, EDV = sluttdiastolisk volum

Ejeksjonsfraksjon måles oftest ved hjelp av ekkokardiografi. Denne ikke-invasive teknikken gir gode estimater av endediastolisk (EDV) og endesystolisk volum (ESV) og slagvolum (SV = EDV-ESV). NORMALT ER EF > 60%. FOR EKSEMPEL, HVIS SV er 75 ml OG EDV er 120 ml, er EF 63%. Under trening hos høyt betingede personer kan det økte slagvolumet (hovedsakelig forårsaket av økt inotropi) føre TIL AT EF overstiger 90%.

ved hjertesvikt, spesielt i dilatert kardiomyopati, KAN EF bli svært liten ettersom SV reduseres og EDV øker. VED alvorlig hjertesvikt KAN EF være 20% eller mindre. EF brukes ofte som en klinisk indeks for å evaluere hjertets inotrope status. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er omstendigheter DER EF kan være normalt, men ventrikkelen er i feil. Et eksempel er diastolisk dysfunksjon forårsaket av hypertrofi der fylling er svekket på grunn av lav ventrikulær overholdelse (dvs. «stiv» ventrikel) og slagvolum reduseres derfor. I dette tilfellet kan BÅDE SV OG EDV reduseres slik AT EF ikke endres vesentlig. Av denne grunn er lave ejeksjonsfraksjoner vanligvis forbundet med systolisk dysfunksjon i stedet for diastolisk dysfunksjon.

Revidert 07/08/2015