Historie og Utvikling Av Schengen-Avtalen

Vis større versjon av bildet Lukk

på 14 juni 1985 forbundsrepublikken tyskland, frankrike, belgia, luxembourg og nederland undertegnet schengen-Avtalen om gradvis avskaffelse av sjekker på sine felles grenser. Avtalen er oppkalt etter Den Lille Byen I Luxembourg på grensen Til Frankrike og Tyskland der den ble signert.

Den 19. juni 1990 ble Konvensjonen Om Gjennomføring Av Schengen-Avtalen undertegnet. Hovedpunktene er knyttet til tiltak som er utformet for å skape, etter avskaffelsen av felles grensekontroll, et felles område for sikkerhet og rettferdighet. Spesielt er det opptatt av å harmonisere bestemmelser om innreise til Og korte opphold I Schengen-området av ikke-EU-borgere (uniform Schengen visum),

politisamarbeid, og

Konvensjonen Som Gjennomfører Schengen-Avtalen trådte i kraft 1. September 1993. Bestemmelsene kunne imidlertid ikke få praktisk virkning før de nødvendige tekniske og juridiske forutsetningene som databanker og relevante databeskyttelsesmyndigheter var på plass. Konvensjonen fikk praktisk virkning 26. Mars 1995.med ikrafttredelsen 1. Mai 1999 Av Schengenprotokollen til Amsterdamtraktaten av 2. oktober 1997 ble Schengen – samarbeidet – først basert på en internasjonal avtale-innlemmet i EU-retten.

Det europeiske Fellesskap påtok seg dermed ansvaret for store deler Av Schengen-regelverket (Schengen-Avtalen og tilhørende regelverk) og dens videre utvikling.

FOR EU – landene er det betydelige fordeler i å tilhøre Schengen-området. For eu-borgere betyr avskaffelse av kontroller ved Schengenområdets indre grenser ikke bare større bevegelsesfrihet, men også større sikkerhet. For å kompensere for fravær av kontroller ved Schengenområdets indre grenser, er det innført bedre og mer effektive kontroller ved Sine ytre grenser, som andre tiltak som mobile grenseoverskridende patruljer og forbedret politinettverk. Tyske statsborgere er imidlertid fortsatt pålagt å ha et gyldig pass eller tilsvarende dokument, for eksempel et (foreløpig) ID-kort eller et reisedokument som brukes i stedet for et pass, med dem når de kommer inn I Eller forlater Tyskland. Unnlatelse av å gjøre dette kan resultere i en bot på opp til 5000 euro.

siden 1985 har flere andre stater blitt Med I Schengenområdet:Italia undertegnet Avtalen den 27. November 1990, Spania og Portugal begge undertegnet Den 25.juni 1991, Hellas undertegnet den 6. November 1992, Østerrike den 28. April 1995, Og Danmark, Finland og Sverige, Sammen Med Ikke-EU-landene Island og Norge, undertegnet Alle Schengen-Avtalen Den 19. desember 1996. Sveits, som ikke ER MEDLEM av EU, undertegnet Avtalen i 2004. Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia tiltrådte Schengen 21. desember 2007. Det nyeste Medlemmet Av Schengen-området Er Liechtenstein (et ikke-EU-land), som ble med i 2011.Noen EU – land-Bulgaria, Kypros, Romania og Kroatia – er ennå ikke fullverdige Medlemmer Av Schengen-området; grensekontroll er fortsatt gjennomført mellom disse landene Og Schengen-området (se nedenfor for stillingen med Hensyn Til Storbritannia og Irland).

• visumregler

nøkkelpunkter I Schengen-regelverket

1. Borgere Av Schengen-land (se nedenfor) kan krysse Schengenområdets indre grenser uten å gjennomgå identitetskontroll. Enkelte stater kan likevel foreta kontroller ved indre grenser i et begrenset tidsrom dersom det kreves av hensyn til offentlig orden eller nasjonal sikkerhet. Alle Borgere Av Schengen-land rådes til å bære et gyldig pass eller ID-kort, som sjekker ved grensen er fortsatt mulig. Kravet om at tyske statsborgere må ha gyldig pass eller tilsvarende dokument (F. EKS. ID-kort) ved innreise eller utreise fra tysk territorium gjelder uansett Avtalen.Personer som har fått et korttidsvisum uten territoriale begrensninger (kategori » C » – visum) av Et Schengenland, kan så lenge visumet er gyldig, oppholde seg og reise fritt på territoriet til Et Annet Schengenland. Innehavere av slike visum kan også krysse Schengenområdets indre grenser uten å gjennomgå identitetskontroll. Flypassasjerer med transittvisum (kategori » a » visum) har bare rett til å gå inn i det internasjonale transittområdet på flyplasser, men ikke Selve Schengen-området.tredjelandsborgere med nasjonal oppholdstillatelse utstedt Av Et Schengenland kan, så lenge Det er Gyldig, reise i inntil 90 dager per 180-dagers periode til et Annet Schengenland. Dette gjelder også innehavere av et nasjonalt visum (kategori «D» visum) utstedt Av Et Schengen-land.
2. Harmoniserte visumregler For Schengen-land (felles liste over tredjeland hvis statsborgere krever eller ikke krever visum).
3. grensekontroll i henhold Til En felles Schengen-standard.
4. Tilgang For Alle Schengen-land Til Schengen Information System (Sis), som gir data om personer og gjenstander i Hele Schengen-området, spesielt i forbindelse med henvendelser fra politi og rettsmyndigheter.
5. Tett politi og rettslig samarbeid.
6. Felles innsats for å bekjempe narkotikarelatert kriminalitet.
7. Regler for kompetanse for asylprosedyrer, nå erstattet Av Rådsforordning (EF) nr. 343/2003 av 18.februar 2003 (Såkalt Dublin II-Forordning).

Schengen-landene

følgende er en liste over land som fullt ut implementerer Schengen-regelverket (såkalte fullt implementerende land), sammen med detaljer om når grensekontrollen var eller skal avskaffes:

Overview

etter fullstendig avskaffelse av interne grensekontroller kan alle som har et enhetlig schengen-visum, gå inn i et annet fullt implementerende land i opptil 90 dager per seksmånedersperiode for varigheten Av Visumet gyldighet.

Sveits

I en stemme i juni 2005 Den Sveitsiske godkjent Avtalen Med Eu og Eu om landets tilknytning Til Schengen-regelverket. Sveits har dermed anvendt Bestemmelsene I Schengen-Avtalen fra 12. desember 2008. Kontroller på flyplasser ble avskaffet 29. Mars 2009.

Danmark, Irland og Storbritannia

Det Er Inngått Særordninger for eus Medlemsland Danmark, Irland og Storbritannia.Mens Danmark fullt ut implementerer Schengen-regelverket, har Det tatt forbehold om Signering Av Schengen-Avtalen om gjennomføring og anvendelse av fremtidige beslutninger tatt i Henhold Til Avtalen. Den vil beslutte i hvert enkelt tilfelle om den skal delta i den videre utviklingen av folkeretten og om Den skal inkorporere Fellesskapsretten som er utviklet uten at den deltar i sin nasjonale lovgivning. Danmark er imidlertid forpliktet til å iverksette visse tiltak knyttet til den felles visumpolitikken.Mens Irland og Storbritannia ikke er parter I Schengen-Avtalen, kan De, med godkjenning fra EU-Rådet, anvende Schengen-regelverket helt eller delvis og delta i den videre utviklingen. De utsteder Ikke Schengen-visum og bruker Bare Schengen-Avtalen delvis. EU-Rådet har godkjent en søknad fra begge land om å delta i det forbedrede samarbeidet mellom politi og rettsmyndigheter i strafferettslige saker, kampen mot narkotikarelatert kriminalitet og Schengen Information System (Sis). Ingen av landene har avskaffet grensekontrollen.

Island og Norge

Selv Om Verken Island eller Norge ER MEDLEMSLAND I EU, begge land fullt implementere Schengen-regelverket på grunnlag Av Foreningen Avtalen de inngikk MED EU på 18 Mai 1999.Begge tilhører (Sammen Med Danmark, Finland og Sverige) Den Nordiske Passunionen, som har avskaffet kontrollen over medlemmenes felles grenser. 1. desember 2000 vedtok Eu-Rådet At Schengen-regelverket skulle tre i kraft i alle de Fem landene Som tilhører Den Nordiske Passunionen. Siden Da Har Island og Norge vært fullt implementerende land. Forskriften Om Schengen-Informasjonssystemet Sis har vært i kraft siden 1. januar 2000.

Forholdet Mellom Island og Norge på den ene side Og Irland og Storbritannia på Den Andre med hensyn Til De Områder Av Schengen-regelverket som gjelder For Island og Norge, reguleres av en avtale godkjent av EU-Rådet 28. juni 1999.

I praksis deltar Ikke-EU-medlemmer Island og Norge i Schengen-relatert arbeid gjennom blandede komiteer som møtes parallelt MED EUS Råds arbeidsgrupper. Deres møter blir deltatt av representanter for regjeringene I EUS medlemsstater, Kommisjonen og tredjelandsregeringer. Island og Norge deltar dermed i diskusjoner om den videre utviklingen Av Schengen-regelverket, men ikke i noen stemmer som er tatt i denne forbindelse.

Andorra og San Marino

Mens Andorra ikke har faktisk undertegnet Konvensjonen Gjennomføre Schengen-Avtalen, det har ingen sjekker ved sine grenser Med nabolandene Spania Og Frankrike. San Marino har heller ikke undertegnet Schengen-Avtalen, men har ingen kontroller ved grensen til Sin eneste nabo, Italia.

Bulgaria, Romania, Kypros og Kroatia

Selv OM DE ER EU-medlemsland, Bulgaria og Romania (tiltredelse 1.januar 2007), Kypros (tiltredelse 1. Mai 2004) Og Kroatia (tiltredelse 1. juli 2013) gjennomføre Schengen-regelverket bare delvis og følgelig ikke utstede Schengen-visum.

Visse krav må fortsatt være oppfylt før Schengen-regelverket kan gjennomføres fullt ut. Disse inkluderer innføring av andre generasjons Schengen Informasjonssystem (Sis II) og vellykket konklusjon av evalueringer som fastslår at kravene til full gjennomføring faktisk er oppfylt. Først når disse trinnene er fullført, kan den politiske beslutningen om full gjennomføring av Avtalen og avskaffelse av grensekontroller tas.

Utvalgte lovbestemmelser om Schengen-Avtalen (utdrag)

1. Avtale av 14 juni 1985 Mellom Regjeringene I Statene Benelux Economic Union, Forbundsrepublikken Tyskland og den franske Republikk På Gradvis Avskaffelse Av Kontroller ved Sine Felles Grenser: Joint Ministerial Gazette 1986, s. 79 ff.
2. Konvensjon av 19. juni 1990 Om Gjennomføring Av Schengen-Avtalen av 14. juni 1985 mellom Regjeringene I Statene I Benelux Økonomiske Union, Forbundsrepublikken Tyskland og den franske Republikk Om Gradvis Avskaffelse Av Kontroller ved Deres Felles Grenser( Konvensjon Om Gjennomføring Av Schengen-Avtalen): Federal Law Gazette II 1993, s. 1013 ff.Lov Av 15 juli 1993 Om Schengen-Avtalen av 19 juni 1990 Om Gradvis Avskaffelse Av Kontroller Ved Felles Grenser: Federal Law Gazette II 1993, p. 1010 ff.
3. Melding av 20 April 1994 Av Ikrafttredelsen Av Konvensjonen av 14 juni 1985 Gjennomføre Schengen-Avtalen av 14 juni 1985 Mellom Regjeringene I Statene Benelux Economic Union, Forbundsrepublikken Tyskland og den franske Republikk Om Gradvis Avskaffelse Av Kontroller ved Sine Felles Grenser( Konvensjonen Gjennomføre Schengen-Avtalen): Federal Law Gazette II 1994, s.631 ff.Amsterdam-Traktaten av 2. oktober 1997: Federal Law Gazette II 1998, s. 386.
4. Schengen Grenser Kode (Forordning (EF) Nr. 562/2006 av 15. Mars 2006), i kraft siden 13. oktober 2006.

Andre Generasjon Schengen Information System II (SIS II)

SIS II ER et informasjonssystem som gjør Det mulig For de Rettshåndhevende organer Og Administrative organer I Schengen-statene å utveksle informasjon og dermed utføre visse aktiviteter. Eu-byråene Europol og Eurojust har også begrenset tilgang til systemet.

Schengen-landene samler for tiden informasjon fra to hovedområder I SIS II:

• Varsler om tredjelandsborgere med henblikk på å nekte innreise eller opphold I Schengenområdet på Grunnlag AV Forordning (EF) nr.1987/2006 av 20. desember 2006;
• Varsler om savnede personer og om personer eller gjenstander knyttet til straffbare handlinger for politi-og rettslig samarbeid på grunnlag av Rådsbeslutning 2007/533 / JIS av 12. juni 2007.

hvis dine personopplysninger er lagret i andre generasjon Schengen Information System (Sis II), har du rett til å be om tilgang til disse dataene og sørge for at de er nøyaktige og lovlig oppgitt, eller, hvis ikke, å be om korreksjon eller sletting. Du kan utøve denne retten i alle stater DER SIS II brukes, uavhengig av hvilken medlemsstat som har utstedt varselet.

de kompetente myndigheter må svare på forespørsler om informasjon så snart som mulig og ikke mer enn 60 dager etter datoen for forespørselen. De må svare på forespørsler om retting eller sletting så snart som mulig og ikke mer enn tre måneder etter datoen for forespørselen, og informere personen om hvilke tiltak de har tatt. Dersom nasjonale forskrifter gir kortere responstid, gjelder disse kortere tidene. Tyskland har ingen kortere responstid.

Rett til å be om informasjon
prosedyren for å be om informasjon er basert på nasjonale forskrifter.

I Tyskland Er Det Divisjon ZV 34 Av Federal Criminal Police Office (Bka) som gir informasjon om hvorvidt data faktisk er lagret I SIS II og hvilken myndighet som er ansvarlig for å korrigere eller slette slike data.

Kontaktdetaljer:

FEDERAL Criminal Police Office – Bundeskriminalamt
ZV34-Petenten
65173 Wiesbaden
Tyskland
E-Post: [email protected]

hvis en forespørsel om informasjon gjelder et varsel som ikke ble oppgitt av en tysk myndighet, må BKA først oversende forespørselen til medlemsstaten som oppga varselet i sis II. FØRST når denne staten har hatt mulighet til å kommentere opplysningen til søkeren, har BKA rett til å gi opplysninger om dataene eller å nekte å gi slike opplysninger.

Informasjon må gis med mindre:

• det er uunnværlig for den relevante myndigheten å utføre sine oppgaver i forbindelse med et varsel (f. eks. holde det konfidensielt er nødvendig for å beskytte offentlig sikkerhet og orden, eller dataene eller det faktum at det er lagret, må holdes konfidensielt av lovbestemte grunner eller for å beskytte overordnede rettigheter og friheter til tredjeparter.

hvis informasjon ikke blir avslørt, eller hvis søkeren tviler på nøyaktigheten av informasjonen som er oppgitt, kan de kontakte federal data protection supervisory authority. Denne myndigheten vil gjennomgå saken i detalj og vil informere søkeren om deres rettigheter har blitt respektert.

Kontaktinformasjon:

Federal Kommissær For Databeskyttelse Og Informasjonsfrihet-die bundesbeauftragte fü den datenschutz und die Informationsfreiheit
Husarenstr. 30
53117 Bonn
Tyskland
E-post: [email protected]
Tel.: 0049 (0)228 99 7799 0

Rett til korrigering og sletting av data
dersom personopplysninger I SIS II er uriktige eller ufullstendige, har vedkommende rett til å få dem korrigert. Hvis personopplysninger er ulovlig lagret I SIS II, har den berørte personen rett til å få dem slettet. Hvis det aktuelle varselet ble opprettet av en myndighet fra en annen stat, kan bare den staten korrigere eller slette dataene. De kompetente myndighetene i Tyskland hjelper til med å behandle forespørselen ved å utveksle informasjon og utføre nødvendige kontroller.

søknaden skal gjøres direkte til byrået som opprettet varselet. SIRENE Germany (basert I Bka I Wiesbaden) vil fortelle deg hvilken dette er. Det bør gis grunner for forespørselen og all relevant informasjon vedlagt.

Juridisk oppreisning
Juridisk oppreisning er gitt i samsvar med nasjonal lovgivning. I Tyskland må søkere først sende inn en klage til myndigheten de hadde kontaktet om dataene. Denne myndigheten vurderer deretter sin opprinnelige beslutning om å avgjøre om den skal endres, og dermed gi lettelse selv. Hvis den overholder sin opprinnelige avgjørelse og fortsetter å nekte å gi opplysninger eller å korrigere eller slette data, kan klageren sende inn en handling til den kompetente administrative domstolen for å tvinge myndigheten til å gi forespørselen.
Søkere I Tyskland kan også ta sine klager til den kompetente databeskyttelsesmyndigheten når som helst. Denne myndigheten vil gjennomgå saken i detalj og vil informere søkeren om deres rettigheter har blitt respektert. Hvis et varsel utstedt av et føderalt byrå er aktuelt, bør søkere kontakte Federal Commissioner For Data Protection and Freedom Of Information (kontaktinformasjon ovenfor). Hvis varselet ble opprettet av En Land (føderal stat) myndighet, bør du kontakte databeskyttelsesmyndigheten i Det Landet.

hvis klagen reiser problemer som berører to eller flere land, vil de relevante nasjonale databeskyttelsesmyndighetene samarbeide for å garantere den berørte personens rettigheter.