det finnes flere forskjellige typer vaksiner. Hver type er designet for å lære immunforsvaret hvordan man skal bekjempe visse typer bakterier-og de alvorlige sykdommene de forårsaker.
når forskere lager vaksiner, vurderer de:
- hvordan immunsystemet ditt reagerer på bakterien
- Hvem trenger å bli vaksinert mot bakterien
- Den beste teknologien eller tilnærmingen for å lage vaksinen
Basert på en rekke av disse faktorene, bestemmer forskerne hvilken type vaksine de vil lage. Det finnes flere typer vaksiner, inkludert:
- Levende svekkede vaksiner
- Messenger RNA (mRNA) vaksiner
- subenhet, rekombinante, polysakkarid og konjugerte vaksiner
- Toxoidvaksiner
- Virale vektorvaksiner
Inaktiverte vaksiner
Inaktiverte vaksiner bruker den drepte versjonen av bakterien som forårsaker en sykdom.Inaktiverte vaksiner gir vanligvis ikke immunitet (beskyttelse) som er like sterk som levende vaksiner. Så du kan trenge flere doser over tid (booster skudd) for å få pågående immunitet mot sykdommer.
Inaktiverte vaksiner brukes til å beskytte mot:
- Hepatitt A
- Influensa (kun skudd)
- Polio (kun skudd)
- Rabies
levende svekkede vaksiner
Levende vaksiner bruker en svekket (eller svekket) form av bakterien som forårsaker en sykdom.fordi disse vaksinene er så lik den naturlige infeksjonen som de bidrar til å forhindre, skaper de en sterk og langvarig immunrespons. Bare 1 eller 2 doser av de fleste levende vaksiner kan gi deg en levetid på beskyttelse mot en bakterie og sykdommen det forårsaker.
men levende vaksiner har også noen begrensninger. Fordi de inneholder en liten mengde svekket levende virus, bør noen mennesker snakke med helsepersonell før de mottar dem, for eksempel personer med svekket immunforsvar, langsiktige helseproblemer eller personer som har hatt en organtransplantasjon.
Levende vaksiner brukes til å beskytte mot:
- Meslinger, kusma, røde hunder (MMR kombinert vaksine)
- Rotavirus
- Kopper
- Kopper
- Gul feber
Messenger RNA vaksiner-Også kalt mRNA vaksiner
Forskere har studert og jobbet med mRNA vaksiner i flere tiår, og denne teknologien ble brukt til å lage NOEN AV COVID-19 vaksiner. mRNA-vaksiner lager proteiner for å utløse en immunrespons. mRNA-vaksiner har flere fordeler sammenlignet med andre typer vaksiner, inkludert kortere produksjonstider og, fordi de ikke inneholder et levende virus, ingen risiko for å forårsake sykdom hos personen som blir vaksinert.
mRNA-vaksiner brukes til å beskytte mot:
- COVID-19
subenhet, rekombinant, polysakkarid og konjugatvaksiner
subenhet, rekombinant, polysakkarid og konjugatvaksiner bruker spesifikke deler av bakterien—som protein, sukker eller kapsid (et foringsrør rundt bakterien).fordi disse vaksinene bare bruker bestemte deler av bakterien, gir de en veldig sterk immunrespons som er rettet mot viktige deler av bakterien. De kan også brukes på nesten alle som trenger dem, inkludert personer med svekket immunforsvar og langsiktige helseproblemer.en begrensning av disse vaksinene er at du kan trenge booster skudd for å få kontinuerlig beskyttelse mot sykdommer.
disse vaksinene brukes til å beskytte mot:
- hib (Haemophilus influenzae type b) sykdom
- Hepatitt B
- HPV (Humant papillomavirus)
- Kikhoste (del av dtap kombinert vaksine)
- Pneumokokksykdom
- Meningokokksykdom
- Helvetesild
Toksoidvaksiner
Toksoidvaksiner bruk et toksin (skadelig produkt) laget av bakterien som forårsaker en sykdom. De skaper immunitet mot delene av bakterien som forårsaker en sykdom i stedet for selve bakterien. Det betyr at immunresponsen er rettet mot toksinet i stedet for hele bakterien.
Som noen andre typer vaksiner, kan du trenge booster skudd for å få kontinuerlig beskyttelse mot sykdommer.
Toxoidvaksiner brukes til å beskytte mot:
- Difteri
- Tetanus
Virale vektorvaksiner
i flere tiår har forskere studert virale vektorvaksiner. Noen vaksiner som nylig ble brukt Til Ebola-utbrudd har brukt viral vektorteknologi, og en rekke studier har fokusert på virale vektorvaksiner mot andre smittsomme sykdommer som Zika, influensa og HIV. Forskere brukte denne teknologien til å lage COVID – 19 vaksiner også.
Virale vektorvaksiner bruker en modifisert versjon av et annet virus som en vektor for å levere beskyttelse. Flere forskjellige virus har blitt brukt som vektorer, inkludert influensa, vesikulært stomatitt virus (VSV), meslinger virus og adenovirus, som forårsaker forkjølelse. Adenovirus er en av de virale vektorene som brukes i NOEN COVID-19 vaksiner som studeres i kliniske studier. Virale vektorvaksiner brukes til å beskytte mot:
- COVID-19
fremtiden for vaksiner
visste du at forskere fortsatt arbeider for å skape nye typer vaksiner? HER er 2 spennende eksempler:
- DNA-vaksiner er enkle og rimelige å lage—og de produserer sterk, langsiktig immunitet.Rekombinante vektorvaksiner (plattformbaserte vaksiner) virker som en naturlig infeksjon, så de er spesielt gode til å lære immunsystemet hvordan man bekjemper bakterier.
Lær mer om:
- typer vaksiner
- typer vaksiner rutinemessig gitt til barn
- Forskning på nye vaksiner
- Forstå Hvordan COVID – 19 Vaksiner Virker