Foto: David Craig, via Wikimedia Commons. Distribuert under EN CC BY-SA 2.0 lisens.2. De er oppkalt etter en lyd de lager. Kiwi gjør en skrikende halv-skrik, halv fløyte samtale som høres ut som » kee-wee, kee-wee.»Denne lyden hjelper dem å holde styr på hverandre om natten, når de er aktive. Kiwi kan også grynt, sniffe, snuse og susing. 3. Kiwi har utmerket hørsel. Kiwiens ører er så godt utviklet at de lett kan ses gjennom hodefjærene. 4. Kiwi kan ikke fly. Vingene er vestigial, og så små (bare ca 1 tomme lang) at de er usynlige under kiwi fjær. Vingene har en kattlignende klo på spissen, nesten som flaggermusvinger, men det er ikke-funksjonelt. Som andre flygeløse fugler mangler kiwi en spesiell ås på brystbenet kalt en kjøl. I andre fugler er flymusklene forankret til kjølen.5. De har myke, hårlignende fjær. Kiwi fjærdrakt består av ekstremt myke, lange, løse fjær som føles mer som pelsen til et pattedyr enn fjær av en fugl. Kiwi har også modifiserte fjær som fungerer som whiskers på ansiktene og rundt bunnen av nebbet. De kan bruke disse bustene som katter og rotter gjør, for å føle seg rundt i mørket. 6. Kiwi har ikke hule bein. De fleste flygende fugler har hule bein for å minimere vekt og gjøre fly mulig. Men kiwi bein er fylt med marg, som de av pattedyr.7. Kiwi har kraftige ben. De mangler haler, men har sterke, muskuløse ben som utgjør nesten en tredjedel av kroppsvekten. De kan løpe raskt og bruke beina og klørne under kampene. På hver fot har kiwi tre fremovervendte tær, en bakovervendt tå og en liten anspore på ryggen. Deres kjøttfulle fotputer tillater dem å gå nesten stille gjennom skogen. 8. Kiwi er de eneste fuglene med nesebor på spissen av nebbet. Kiwi regningen er lang, smidig og følsom for berøring. Det er den eneste fuglen i verden med ytre nesebor på slutten av nebbet. De stoler på disse neseborene, og deres sterke luktesans, for jakt. De sondere i bakken med sine lange regninger, snuse ut virvelløse dyr, frø, frukt, og små dyr. Studier har vist at kiwi kan oppdage ormer begravet flere centimeter under bakken. 9. Kiwi kompis for livet. Kiwi vanligvis koble av for livet, men «skilsmisser» er ikke uvanlig. Noen parobligasjoner er dokumentert ved 20 år. I noen kiwi-arter gjør hanen det meste av egginkubasjonen, men i andre hjelper begge foreldrene seg.10. Kiwi legger det største egget i forhold til kroppsstørrelsen til enhver fugl. Kiwi egg kan være hvor som helst fra 15 til 25% av vekten av kvinnen(sammenlign dette med 2% for struts). Selv om de er omtrent samme størrelse som kyllinger, kiwi egg er omtrent seks ganger størrelsen på en kylling egg. Bare ett egg produseres per sesong. Eggproduksjon er en krevende prosess for kvinnelige kiwi. Først må hun spise tre ganger sin normale mengde mat for å hjelpe det utviklende egget til å vokse. Noen dager før egget er lagt, er det lite plass igjen inne i magen, og hun er tvunget til å raske. Svangerskap virker ubehagelig for kiwi-mødre, og de beveger seg ikke så mye i løpet av denne tiden. For å lindre noen av betennelse og ubehag forårsaket av gestating det gigantiske egget, vil kvinnelige kiwi ofte suge bukene i kjølige pytter. Referanser Og Andre Ressurserapteryx mantelli( Brun Kiwi), Livets Encyclopedia. Åpnet 20. februar 2016 på http://eol.org/pages/130161/details.Facts Og Trusler Mot Kiwi, New Zealand Department Of Conservation. Åpnet 20. februar 2016 på http://www.doc.govt.nz/nature/native-animals/birds/birds-a-z/kiwi/facts/.Great spotted kiwi (Apteryx haastii), Arkiv. Åpnet 20. februar 2016 på http://www.arkive.org/great-spotted-kiwi/apteryx-haastii/.Gudipati, S. (2007). Apteryx australis, Dyr Mangfold Web. Tilgjengelig 20. februar 2016 på http://animaldiversity.org/accounts/Apteryx_australis/.Matherly, C. (2000). Apteryx haastii, Dyr Mangfold Web. Åpnet 20. februar 2016 på http://animaldiversity.org/accounts/Apteryx_haastii/.Naumann, R. (1999). Apteryx owenii, Dyr Mangfold Web. Tilgjengelig februar 20, 2016 på http://animaldiversity.org/accounts/Apteryx_owenii/.North Øya brun kiwi (Apteryx mantelli), Arkiv. Accessed February 20, 2016 at http://www.arkive.org/north-island-brown-kiwi/apteryx-mantelli/.Rowi (Apteryx rowi), Arkive. Accessed February 20, 2016 at http://www.arkive.org/rowi/apteryx-rowi/.Tokoeka (Apteryx australis), Arkive. Accessed February 20, 2016 at http://www.arkive.org/tokoeka/apteryx-australis/.