Standardiserte tester av hjertefrekvensvariabilitet for autonome funksjonstester hos friske Koreanere

Hjertefrekvensvariabilitet (HRV) er et ikke-invasiv mål for autonom input til hjertefrekvens som har blitt brukt til å estimere modulering av autonom tone. Forfatterne undersøkte for å bestemme normalområdene som standardiserte tester av hjertefrekvensvariabilitet (HRV) for autonome funksjonstester i et stort utvalg av sunne Koreanere. Studien evaluerte også effekten av alder, kjønn og hjertefrekvens (HR) på RESULTATENE AV HRV og VERDIENE AV HRV i hypertensjon, diabetes og fedme gruppe. Seks hundre og trettifire friske fag som besøkte helseforbedringssenteret for medisinsk undersøkelse ble evaluert. En standardisert 5-min hvilestudie, inkludert spektralanalyse AV HR, ble brukt til alle deltakere etter en overnatting rask. HRV (SA-2000E, Medicore, Korea) ble spektralt bestemt av tre komponenter: totalfrekvens (TF) komponent (0,01 til 0,5 Hz), lavfrekvent (LF) komponent (0,04 til 0.15 Hz), og høyfrekvente (HF) komponent (0,15 til 0,5 Hz). Også to komponentforhold (LF/HF) ble beregnet. Rutinemessige laboratorie-og fysiske undersøkelser ble brukt til å eliminere kardiovaskulære sykdommer og nevrologiske lidelser. Determinanter av KORTPERIODISK HRV i et tilfeldig utvalg av 366 menn og 271 kvinner fra friske forsøkspersoner ble vurdert. Den gjennomsnittlige alderen til disse fagene var 45.1 +/- 10.7 år. Middelverdien av total kraft var 1106.9 +/- 1109.1 ms (2); SDNN var 35.9 +/- 15.5 ms; rMSSD var 27.3 +/- 15.6 ms for tid domene analyse. Den gjennomsnittlige VERDIEN AV LF var 287.5 +/- 384.1 mens(2); HF er 227.0 +/- 284.4 ms (2); LF/HF var 2.2 +/- 3.4 for frekvens domene analyse. I tillegg viste menn at DERES tp -, LF-og LF/HF-verdier var signifikant høyere enn kvinner, MENS SDNN, rMSSD, hf ikke viste signifikante forskjeller mellom kjønnene. MED økende alder var det ingen signifikant reduksjon I HR. TP, SDNN, LF og HF ble signifikant redusert når de ble eldre. TVERT imot hadde LF/HF ingen signifikant forskjell knyttet til alder. Studien bekreftet AT SDNN og rMSSD var signifikant lavere i hypertensjon og diabetesgruppe. Som konklusjon hadde middelaldrende menn mer uttalt sympatisk påvirkning enn kvinner i hjerteregulering, OG HRV gikk lineært ned med alderen. I TILLEGG BLE HRV som reflekterte funksjonen til det autonome nervesystemet redusert i hypertensjon-og diabetesgruppen.

Related Posts

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *