Single routerEdit
følgende eksempel viser IP-adresser som kan brukes med et office-nettverk som består av seks verter pluss en ruter. De seks vertsadressene er:
- 192.168.4.3
- 192.168.4.4
- 192.168.4.5
- 192.168.4.6
- 192.168.4.7
- 192.168.4.8
92.168.4.1
nettverket har en nettverksmaske på:
- 255.255.255.0 (/24 i cidr-notasjon)
adresseområdet som kan tilordnes til verter er fra 192.168.4.1 til 192.168.4.254. TCP / IP definerer adressene 192.168.4.0 og 192.168.4.255 for spesielle funksjoner.
kontorets verter sender pakker til adresser innenfor dette området direkte, ved å løse mål-IP-adressen til EN MAC-adresse med address Resolution Protocol (ARP) – sekvensen og deretter innkapsler IP-pakken i EN MAC-ramme adressert til målverten.
en pakke adressert utenfor dette området, for eksempel adressert til 192.168.12.3, kan ikke reise direkte til destinasjonen. I stedet må den sendes til standardgatewayen for videre ruting til deres endelige destinasjon. I dette eksemplet bruker standardgatewayen IP-adressen 192.168.4.1, som er løst til EN MAC-adresse MED ARP på vanlig måte. Destinasjons-IP-adressen forblir 192.168.12.3, MEN neste-hop-mac-adressen er gatewayen, i stedet for den endelige destinasjonen.
Multi-routerEdit
i et annet eksempel er et nettverk med tre rutere og tre verter koblet til Internett Via Ruter1. Vertenes adresser er:
- PC1 10.1.1.100, standard gateway 10.1.1.1
- PC2 172.16.1.100, standard gateway 172.16.1.1
- pc3 192.168.1.100, standard gateway 192.168.1.96
router1:
- grensesnitt 1 5.5.5.2 (offentlig ip)
- grensesnitt 2 10.1.1.1
router2:
- grensesnitt 1 10.1.1.2
- grensesnitt 2 172.16.1.1
router3:
- grensesnitt 1 10.1.1.3
- grensesnitt 2 192.168.1.96
Nettverksmaske i alle nettverk: 255.255.255.0 (/24 I CIDR-notasjon). Hvis ruterne ikke bruker en rutingsprotokoll for å oppdage hvilket nettverk hver ruter er koblet til, må rutingstabellen til hver ruter settes opp.
Router1
| Nettverksmaske | Gateway | Grensesnitt (eksempler; kan variere) | Kostnad (reduserer TTL) | |
|---|---|---|---|---|
| 0.0.0.0 (standard rute) | 0.0.0.0 | tildelt av isp (f.eks. 5.5.5.1) | eth0 (Ethernet 1st adapter) | 10 |
| 10.1.1.0 | 255.255.255.0 | 10.1.1.1 | eth1 (Ethernet 2nd adapter) | 10 |
| 172.16.1.0 | 255.255.255.0 | 10.1.1.2 | eth1 (Ethernet 2nd adapter) | 10 |
| 192.168.1.0 | 255.255.255.0 | 10.1.1.3 | eth1 (Ethernet 2nd adapter) | 10 |
Router2
| nettverk id | nettverksmaske | gateway | grensesnitt (eksempler; kan variere) | kostnad (reduserer ttl) |
|---|---|---|---|---|
| 0.0.0.0 (standard rute) | 0.0.0.0 | 10.1.1.1 | eth0 (ethernet 1st adapter) | 10 | 172.16.1.0 | 255.255.255.0 | 172.16.1.1 | eth1 (Ethernet 2nd adapter) | 10 |
Router3
| nettverk id | nettverksmaske | gateway | grensesnitt (eksempler; kan variere) | kostnad (reduserer ttl) |
|---|---|---|---|---|
| 0.0.0.0 (standard rute) | 0.0.0.0 | 10.1.1.1 | eth0 (ethernet 1st adapter) | 10 | 192.168.1.0 | 255.255.255.0 | 192.168.1.96 | eth1 (Ethernet 2nd adapter) | 10 |
Router2 styrer sine vedlagte nettverk og standard gateway; router 3 gjør det samme; router 1 styrer alle ruter innenfor de interne nettverkene.Tilgang til interne ressurser-HVIS PC2 (172.16.1.100) trenger TILGANG TIL PC3 (192.168.1.100), SIDEN PC2 ikke har noen rute til 192.168.1.100, vil den sende pakker TIL PC3 til standard gateway (router2). Router2 har heller ingen rute TIL PC3, og den vil videresende pakkene til standard gateway (router1). Router1 har en rute for dette nettverket (192.168.1.0/24) så router1 vil videresende pakkene til router3, som vil levere pakkene TIL PC3; svarpakker vil følge samme rute TIL PC2.
Tilgang til eksterne ressurser – hvis noen av datamaskinene prøver å få tilgang til en nettside på Internett ,som https://en.wikipedia.org/, vil målet først bli løst TIL EN IP-adresse ved HJELP AV DNS-løsning. IP-adressen kan være 91.198.174.2. I dette eksemplet kjenner ingen av de interne ruterne ruten til den verten, så de vil videresende pakken gjennom router1s gateway eller standardrute. Hver ruter på pakkens vei til destinasjonen vil sjekke om pakkens destinasjons-IP-adresse samsvarer med kjente nettverksruter. Hvis en ruter finner en kamp, vil den videresende pakken gjennom den ruten; hvis ikke, vil den sende pakken til sin egen standard gateway. Hver ruter som oppstår på veien, lagrer pakke-ID og hvor den kom fra, slik at den kan sende responspakken tilbake til avsenderen. Pakken inneholder kilde og destinasjon, ikke alle ruter humle. Til slutt kommer pakken tilbake til router1, som vil sjekke for matchende pakke-ID og rute den tilsvarende gjennom router2 eller router3 eller direkte TIL PC1 (som var koblet i samme nettverkssegment som router1).hvis router1-rutingstabellen ikke har noen rute til 192.168.1.0 / 24, OG PC3 prøver å få tilgang til en ressurs utenfor sitt eget nettverk, vil den utgående rutingen fungere til svaret mates tilbake til router1. Siden ruten er ukjent for router1, vil den gå til router1s standard gateway, og aldri nå router3. I loggene til ressursen vil de spore forespørselen, men forespørgeren vil aldri få noen informasjon. Pakken vil dø fordi TTL-verdien ble redusert til mindre enn 1 når den reiste gjennom ruterne, eller ruteren vil se at den har en privat IP og kaste den bort. Dette kan oppdages Ved Å bruke Microsoft Windows utility PathPing eller MTR på Unix-lignende operativsystemer, siden ping vil stoppe på ruteren som ikke har noen rute eller en feil rute. (Merk at noen rutere ikke vil svare på pinging.)