Hvordan Fungerer Internett?

© 2002 Rus Shuler @ POMEROY IT Solutions, alle rettigheter reservert

Innhold

  1. Introduksjon
  2. hvor Skal Du Begynne? Internett-Adresser
  3. Protokoller Og Pakker
  4. Nettverksinfrastruktur
  5. Internett-Infrastruktur
  6. Internett-Rutinghierarkiet
  7. Domenenavn Og Adresseoppløsning
  8. Internett-Protokoller Revidert
  9. Applikasjonsprotokoller: HTTP og World Wide Web
  10. Applikasjonsprotokoller: SMTP og Elektronisk Post
  11. Transmission Control Protocol
  12. Internet Protocol
  13. Pakk opp
  14. Ressurser
  15. Bibliografi

Introduksjon

hvordan Fungerer Internett? Godt spørsmål! Internettets vekst har blitt eksplosiv, og det virker umulig å unnslippe bombardementet av www.com s sett hele tiden på tv, hørt på radio, og sett i magasiner. Fordi Internett har blitt en så stor del av våre liv, er en god forståelse for å bruke dette nye verktøyet mest effektivt. denne whitepaper forklarer den underliggende infrastrukturen og teknologiene som gjør At Internett fungerer. Det går ikke i stor dybde, men dekker nok av hvert område for å gi en grunnleggende forståelse av de involverte konseptene. For ubesvarte spørsmål, en liste over ressurser er gitt på slutten av papiret. Eventuelle kommentarer, forslag, spørsmål, etc. anbefales og kan rettes til forfatteren på [email protected].

Hvor Skal Du Begynne? Internett-Adresser

Fordi Internett er et globalt nettverk av datamaskiner hver datamaskin som er koblet Til Internett må ha en unik adresse. Internett-adresser er i form nnn.nnn.nnn.nnn hvor nnn må være et tall fra 0-255. Denne adressen er KJENT SOM EN IP-adresse. (IP står For Internet Protocol; mer om Dette senere.)

bildet nedenfor illustrerer to datamaskiner som er koblet Til Internett; din datamaskin med IP-adresse 1.2.3.4 og en annen datamaskin med IP-adresse 5.6.7.8. Internett er representert som et abstrakt objekt i mellom. (Etter hvert som dette papiret utvikler Seg, vil Internett-delen av Diagram 1 bli forklart og tegnet flere ganger etter Hvert som detaljene på Internett blir utsatt.)



Diagram 1

Diagram 1

hvis du kobler Til Internett via En Internett-Leverandør (ISP), er du vanligvis tildelt en midlertidig IP-adresse for varigheten av oppringingen-i sesjon. Hvis du kobler Til Internett fra et LOKALT nettverk (LAN), kan datamaskinen ha en permanent IP-adresse, eller den kan få en midlertidig FRA EN DHCP-server (Dynamic Host Configuration Protocol). I alle fall, hvis du er koblet Til Internett, har datamaskinen din en unik IP-adresse. Hvis Du bruker Microsoft Windows eller En smak Av Unix Og har en tilkobling Til Internett, er det et praktisk program for å se om en datamaskin på Internett er i live. Det kalles ping, sannsynligvis etter lyden laget av eldre ubåt sonar systemer.1 hvis Du bruker Windows, starter du et ledetekstvindu. Hvis Du bruker En smak Av Unix, får du en ledetekst. Type ping www.yahoo.com. ping-programmet vil sende en ‘ping’ (FAKTISK EN ICMP (Internet Control Message Protocol) echo request message) til den navngitte datamaskinen. Den pinged datamaskinen vil svare med et svar. Ping-programmet vil telle tiden utløpt til svaret kommer tilbake (hvis det gjør det). Også, hvis du skriver inn et domenenavn (dvs. www.yahoo.com) i stedet FOR EN IP-adresse, vil ping løse domenenavnet og vise datamaskinens IP-adresse. Mer om domenenavn og adresseoppløsning senere.

Protokollstabler og Pakker

slik at datamaskinen er koblet Til Internett og har en unik adresse. Hvordan snakker det til andre datamaskiner som er koblet til Internett? Et eksempel bør tjene her: La OSS si AT IP-adressen din er 1.2.3.4 og du vil sende en melding til datamaskinen 5.6.7.8. Meldingen du vil sende er » Hello computer 5.6.7.8!». Åpenbart, meldingen må overføres over hva slags ledning kobler datamaskinen Til Internett. La oss si at DU har ringt INN DIN ISP hjemmefra og meldingen må overføres over telefonlinjen. Derfor må meldingen oversettes fra alfabetisk tekst til elektroniske signaler, overføres over Internett, og deretter oversettes tilbake til alfabetisk tekst. Hvordan oppnås dette? Gjennom bruk av en protokollstabel. Hver datamaskin trenger en til å kommunisere på Internett, og det er vanligvis innebygd i datamaskinens operativsystem (Dvs.). Protokollstakken som brukes På Internett, refereres TIL SOM TCP / IP-protokollstakken på grunn av de to viktigste kommunikasjonsprotokollene som brukes. Tcp / IP-stakken ser slik ut:

Protokolllag
Applikasjonsprotokoller Lag Protokoller som er spesifikke for applikasjoner som WWW, E-post, FTP, etc.
Transmission Control Protocol Layer tcp dirigerer pakker til et bestemt program på en datamaskin ved hjelp av et portnummer.
Internet Protocol Layer IP dirigerer pakker til en bestemt datamaskin ved HJELP AV EN IP-adresse.
Hardware Layer Konverterer binære pakkedata til nettverkssignaler og tilbake.ethernet-nettverkskort, modem for telefonlinjer, etc.)

hvis vi skulle følge stien som meldingen «Hei datamaskin 5.6.7.8!»tok fra vår datamaskin TIL datamaskinen MED IP-adresse 5.6.7.8, ville det skje noe sånt som dette:


Diagram 2

Diagram 2

  1. meldingen vil starte øverst i protokollstakken på datamaskinen din og jobbe den nedover.
  2. hvis meldingen som skal sendes er lang, kan hvert stabellag som meldingen går gjennom, bryte meldingen opp i mindre biter av data. Dette skyldes at data som sendes Over Internett (og de fleste datanettverk) sendes i håndterbare biter. På Internett er disse biter av data kjent som pakker.
  3. pakkene ville gå gjennom Applikasjonslaget og fortsette TIL TCP-laget. Hver pakke er tildelt et portnummer. Porter vil bli forklart senere, men nok til å si at mange programmer kan bruke TCP / IP-stakken og sende meldinger. Vi trenger å vite hvilket program på måldatamaskinen må motta meldingen fordi den vil lytte på en bestemt port.
  4. etter å ha gått GJENNOM TCP-laget, fortsetter pakkene TIL IP-laget. Det er her hver pakke mottar sin destinasjonsadresse, 5.6.7.8.
  5. Nå som våre meldingspakker har et portnummer OG EN IP-adresse, er de klare til å bli sendt Over Internett. Maskinvarelaget tar seg av å snu våre pakker som inneholder alfabetisk tekst i meldingen til elektroniske signaler og overføre dem over telefonlinjen.
  6. I den andre enden av telefonlinjen HAR INTERNETT-LEVERANDØREN en direkte forbindelse til Internett. ISPs-ruteren undersøker destinasjonsadressen i hver pakke og bestemmer hvor den skal sendes. Ofte er pakkenes neste stopp en annen ruter. Mer om rutere og internett infrastruktur senere.
  7. til Slutt når pakkene datamaskinen 5.6.7.8. Her starter pakkene nederst på måldatamaskinens tcp / IP-stabel og arbeider oppover.
  8. når pakkene går oppover gjennom stakken, fjernes alle rutingsdata som senderens stabel er lagt til (FOR EKSEMPEL IP-adresse og portnummer) fra pakkene.
  9. når dataene når toppen av stabelen, har pakkene blitt re-montert i sin opprinnelige form, » Hello computer 5.6.7.8!»

Nettverksinfrastruktur

så nå vet du hvordan pakker reiser fra en datamaskin til En annen over Internett. Men hva er i mellom? Hva gjør Egentlig Internett? La oss se på et annet diagram:

Diagram 3

Her ser Vi Diagram 1 tegnet på nytt med flere detaljer. Den fysiske tilkoblingen via telefonnettverket til Internett-Leverandøren kan ha vært lett å gjette, men utover det kan bære noen forklaring.

ISP opprettholder en pool av modemer for sine oppringt kunder. Dette styres av en form for datamaskin (vanligvis en dedikert) som styrer datastrømmen fra modemutvalget til en ryggrad eller dedikert linjeruter. Dette oppsettet kan refereres til som en portserver, da den’ tjener ‘ tilgang til nettverket. Fakturerings – og bruksinformasjon samles vanligvis også her. etter at pakkene dine krysser telefonnettverket og ISP-ens lokale utstyr, blir de rutet til isp-ens ryggrad eller en ryggrad SOM ISP kjøper båndbredde fra. Herfra pakker vil vanligvis reise gjennom flere rutere og over flere backbones, dedikerte linjer og andre nettverk til de finner sin destinasjon, datamaskinen med adresse 5.6.7.8. Men ville det ikke vært fint om vi visste den nøyaktige ruten våre pakker tok over Internett? Som det viser seg, er det en måte…

Sjekk Det Ut – Den Traceroute Program

Hvis Du bruker Microsoft Windows eller En smak Av Unix og har en tilkobling Til Internett, her er en annen hendig Internett-program. Dette kalles traceroute og det viser banen pakkene tar til en gitt internett destinasjon. Som ping, må du bruke traceroute fra en ledetekst. I Windows bruker du tracert www.yahoo.com. Fra En Unix-ledetekst skriver du inn traceroute www.yahoo.com. Som ping, kan DU også skrive INN IP-adresser i stedet for domenenavn. Traceroute vil skrive ut en liste over alle rutere, datamaskiner og andre internett-enheter som pakkene dine må reise gjennom for å komme til reisemålet.

hvis du bruker traceroute, vil du legge merke til at pakkene dine må reise gjennom mange ting for å komme til reisemålet. De fleste har lange navn som sjc2-core1-h2-0-0.atlas.digex.net og fddi0-0.br4.SJC.globalcenter.net. Dette Er Internett-rutere som bestemmer hvor du skal sende pakkene dine. Flere rutere er vist i Diagram 3, men bare noen fa. Diagram 3 er ment å vise en enkel nettverksstruktur. Internett er mye mer komplekst.

Internett Infrastruktur

Internett ryggraden består av mange store nettverk som forbinder med hverandre. Disse store nettverkene er Kjent Som Network Service Providers eller NSPs. Noen av de store Nspene Er UUNet, CerfNet, IBM, BBN Planet, SprintNet, PSINet, så vel som andre. Disse nettverkene peer med hverandre for å utveksle pakketrafikk. Hver NSP er nødvendig for å koble til tre Nettverkstilgangspunkter eller NAPs. På NAPs kan pakketrafikk hoppe fra EN nsps ryggrad til en ANNEN nsps ryggrad. NSPs kobler også sammen På Storbyområder Eller MAEs. MAEs tjener samme formål som NAPs, men er privateide. NAPs var de opprinnelige internett interconnect poeng. Både NAPs og MAEs er referert Til Som Internet Exchange Points eller Ixs. NSPs selger også båndbredde til mindre nettverk, som Internett-Leverandører og mindre båndbreddeleverandører. Nedenfor er et bilde som viser denne hierarkiske infrastrukturen.


Diagram 4

dette er ikke en sann representasjon av en faktisk del Av Internett. Diagram 4 er bare ment å demonstrere hvordan Nspene kan koble sammen med hverandre og mindre Isper. Ingen av de fysiske nettverkskomponentene er vist i Diagram 4 som De er i Diagram 3. Dette skyldes at en enkelt nsps ryggradsinfrastruktur er en kompleks tegning av seg selv. De fleste NSPs publisere kart over deres nettverksinfrastruktur på sine nettsider og kan bli funnet enkelt. Å tegne et faktisk kart over Internett ville være nesten umulig på grunn av det er størrelse, kompleksitet og stadig skiftende struktur.

Internett Ruting Hierarkiet

så hvordan pakker finner veien over Internett? Vet alle datamaskiner som er koblet til Internett hvor de andre datamaskinene er? Pakker bare få ‘kringkaste’ til hver datamaskin på Internett? Svaret på begge de foregående spørsmålene er ‘nei’. Ingen datamaskin vet hvor noen av de andre datamaskinene er, og pakker blir ikke sendt til hver datamaskin. Informasjonen som brukes til å få pakker til sine destinasjoner, finnes i rutingstabeller som holdes av hver ruter som er koblet til Internett.

Rutere er pakkebrytere. En ruter er vanligvis koblet mellom nettverk for å rute pakker mellom dem. Hver ruter vet om det er sub-nettverk og HVILKE IP-adresser de bruker. Ruteren vet vanligvis ikke HVILKE IP-adresser som er ‘over’ den. Undersøk Diagram 5 nedenfor. De svarte boksene som forbinder backbones er rutere. De større NSP-ryggbenene øverst er koblet til EN LUR. Under dem er flere undernettverk, og under dem, flere undernettverk. På bunnen er to lokale nettverk med datamaskiner festet.



Diagram 5
når en pakke kommer til en ruter, undersøker ruteren IP-adressen som ER satt der AV IP-protokolllaget på den opprinnelige datamaskinen. Ruteren sjekker at det er rutingstabell. Hvis nettverket som inneholder IP-adressen, blir funnet, sendes pakken til det nettverket. Hvis nettverket som inneholder IP-adressen ikke er funnet, sender ruteren pakken på en standardrute, vanligvis opp ryggradshierarkiet til neste ruter. Forhåpentligvis vil den neste ruteren vite hvor du skal sende pakken. Hvis det ikke gjør det, blir pakken igjen rutet oppover til DEN når EN NSP-ryggrad. Ruterne som er koblet TIL nsp-ryggraden, holder de største rutingstabellene, og her blir pakken rutet til riktig ryggrad, hvor den vil begynne sin reise nedover gjennom mindre og mindre nettverk til den finner sin destinasjon.

Domenenavn og Adresseoppløsning

men hva om DU ikke vet IP-adressen til datamaskinen du vil koble til? Hva om du trenger å få tilgang til en webserver referert til som www.anothercomputer.com? Hvordan vet nettleseren din hvor på Internett denne datamaskinen bor? Svaret på alle disse spørsmålene Er Domenenavnstjenesten eller DNS. DNS ER en distribuert database som holder styr på datamaskinens navn OG tilhørende IP-adresser på Internett. Mange datamaskiner som er koblet Til Internett, er vert for EN DEL AV DNS-databasen og programvaren som tillater andre å få tilgang til DEN . Disse datamaskinene er KJENT SOM DNS-servere. INGEN DNS-server inneholder hele databasen; de inneholder bare et delsett av det. HVIS EN DNS-server ikke inneholder domenenavnet som er forespurt av en annen datamaskin, omdirigerer DNS-serveren den forespurte datamaskinen til en ANNEN DNS-server.



Diagram 6
Domenenavnstjenesten er strukturert som et hierarki som ligner PÅ ip-rutingshierarkiet. Datamaskinen ber om en navneløsning vil bli re-rettet ‘ opp ‘ hierarkiet til EN DNS-server er funnet som kan løse domenenavnet i forespørselen. Figur 6 illustrerer en del av hierarkiet. På toppen av treet er domenerøttene. Noen av de eldre, mer vanlige domenene ses nær toppen. DET som ikke vises er mangfoldet AV DNS-servere rundt om i verden som danner resten av hierarkiet. for ET LAN Eller Oppringt Nettverk I Windows), er en primær OG en eller flere sekundære DNS-servere vanligvis angitt som en del av installasjonen. På denne måten Vil Alle Internett-applikasjoner som trenger domenenavnoppløsning kunne fungere riktig. Når du for eksempel skriver inn en nettadresse i nettleseren, kobler nettleseren først til den primære DNS-serveren. Etter å ha fått IP-adressen FOR domenenavnet du skrev inn, kobler nettleseren deretter til måldatamaskinen og ber om nettsiden du ønsket.

Sjekk Det Ut – Deaktiver DNS I Windows

hvis Du bruker Windows 95 / NT og få Tilgang Til Internett, kan du se DNS-serveren din og til og med deaktivere dem.

Hvis Du bruker Oppringt Nettverk:
Åpne Oppringt Nettverk vindu(som finnes i Windows Utforsker UNDER CD-ROM-stasjonen og Over Nettverk Nabolaget). Høyreklikk På internett-tilkoblingen og klikk Egenskaper. Nær bunnen av vinduet tilkoblingsegenskaper trykker DU PÅ TCP / IP-Innstillingene… knapp.

Hvis du har en permanent tilkobling Til Internett:
Høyreklikk På Network Neighborhood og klikk Egenskaper. Klikk TCP / IP Egenskaper. Velg FANEN DNS-Konfigurasjon øverst.

Du bør nå se PÅ DNS-serverens IP-adresser. Her kan DU deaktivere DNS eller sette DNS-serverne til 0.0.0.0. (Skriv NED DNS-serverens IP-adresser først. Du må sannsynligvis også starte Windows på Nytt.) Skriv nå inn en adresse i nettleseren din. Nettleseren vil ikke kunne løse domenenavnet, og du vil sannsynligvis få en ekkel dialogboks som forklarer at EN DNS-server ikke ble funnet. Men hvis DU skriver inn den tilsvarende IP-adressen i stedet for domenenavnet, vil nettleseren kunne hente ønsket nettside. (Bruk ping for Å få IP-adressen før du deaktiverer DNS.) Andre microsoft-operativsystemer er like.

Internet Protocol Revisited

som antydet tidligere i avsnittet om protokollstabler, kan man anta at det er mange protokoller som brukes på Internett. Dette er sant; det er mange kommunikasjonsprotokoller som kreves For At Internett skal fungere. DISSE inkluderer TCP-og IP-protokoller, rutingsprotokoller, middels tilgangskontrollprotokoller, protokoller på applikasjonsnivå, etc. De følgende avsnittene beskriver noen av de viktigste og mest brukte protokollene på Internett. Høyere nivå protokoller diskuteres først, etterfulgt av lavere nivå protokoller.

Applikasjonsprotokoller: HTTP og World Wide Web

En Av de mest brukte tjenestene på Internett er World Wide Web (WWW). Applikasjonsprotokollen som gjør webarbeidet, er HYPERTEXT Transfer Protocol ELLER HTTP. Ikke forveksle Dette Med Hypertext Markup Language (HTML). HTML ER språket som brukes til å skrive websider. HTTP ER protokollen som nettlesere og webservere bruker til å kommunisere med hverandre over Internett. Det er en applikasjonsprotokoll fordi DEN sitter på TOPPEN AV TCP-laget i protokollstakken og brukes av bestemte programmer for å snakke med hverandre. I dette tilfellet er programmene nettlesere og webservere. HTTP ER en forbindelsesløs tekstbasert protokoll. Klienter (nettlesere) sender forespørsler til webservere for webelementer som nettsider og bilder. Når forespørselen er betjent av en server, kobles forbindelsen mellom klient og server over Internett fra. En ny tilkobling må gjøres for hver forespørsel. De fleste protokoller er tilkoblingsorienterte. Dette betyr at de to datamaskinene som kommuniserer med hverandre, holder forbindelsen åpen over Internett. HTTP gjør det imidlertid ikke. FØR EN HTTP-forespørsel kan gjøres av en klient, må en ny tilkobling gjøres til serveren.

når DU skriver INN EN NETTADRESSE i en nettleser, er dette hva som skjer:

  1. hvis NETTADRESSEN inneholder et domenenavn, kobler nettleseren først til en domenenavnserver og henter den tilsvarende IP-adressen til webserveren.
  2. nettleseren kobles til webserveren og sender EN HTTP-forespørsel (via protokollstakken) for ønsket nettside.
  3. webserveren mottar forespørselen og sjekker etter ønsket side. Hvis siden finnes, sender webserveren den. Hvis serveren ikke finner den forespurte siden, vil den sende EN HTTP 404-feilmelding. (404 betyr ‘Side Ikke Funnet’ som alle som har surfet på nettet sikkert vet.)
  4. nettleseren mottar siden tilbake og tilkoblingen er lukket.
  5. leseren analyserer deretter gjennom siden og ser etter andre sideelementer den trenger for å fullføre nettsiden. Disse inkluderer vanligvis bilder, applets, etc.
  6. for hvert element som trengs, gjør nettleseren flere tilkoblinger og HTTP-forespørsler til serveren for hvert element.
  7. når nettleseren er ferdig med å laste alle bilder, applets, etc. siden vil bli fullstendig lastet i nettleservinduet.

Sjekk Det Ut – Bruk Telnet-Klienten Til Å Hente En Nettside VED HJELP AV HTTP

Telnet Er en ekstern terminal tjeneste som brukes på Internett. Det er bruk har gått ned i det siste, men det er et veldig nyttig verktøy for å studere Internett. I Windows finner du standard telnet-programmet. Det kan være plassert I windows-katalogen heter telnet.exe. Når du åpner, trekker Du Ned Terminal-menyen og velger Innstillinger. I vinduet innstillinger, sjekk Lokalt Ekko. (Dette er slik at DU kan se HTTP-forespørselen din når du skriver den.) Dra Nå Ned Tilkoblingsmenyen og velg Eksternt System. Skriv inn www.google.com For Vertsnavnet og 80 For Porten. (Webservere lytter vanligvis på port 80 som standard.) Trykk På Koble Til. Skriv nå

GET/HTTP / 1.0

og trykk Enter to ganger. Dette er en ENKEL HTTP-forespørsel til en webserver for sin rotside. Du bør se en nettside flash av og deretter en dialogboks skal dukke opp for å fortelle deg tilkoblingen ble tapt. Hvis du vil lagre den hentede siden, slår du på logging I Telnet-programmet. Du kan deretter bla gjennom nettsiden og se HTML som ble brukt til å skrive den. De Fleste internettprotokoller er spesifisert Av internettdokumenter kjent som En Forespørsel Om Kommentarer eller Rfcer. Rfc-er kan finnes flere steder på Internett. SE Ressurser nedenfor FOR passende URL-er. HTTP versjon 1.0 er spesifisert AV RFC 1945.

Applikasjonsprotokoller: SMTP og Elektronisk Post

en annen vanlig Internett-tjeneste er elektronisk post. E-post bruker en programnivåprotokoll kalt Simple Mail Transfer Protocol ELLER SMTP. SMTP er også en tekstbasert protokoll, men I motsetning TIL HTTP ER SMTP tilkoblingsorientert. SMTP er også mer komplisert ENN HTTP. DET er mange flere kommandoer og hensyn i SMTP enn DET er I HTTP.

når du åpner e-postklienten for å lese e-posten din, er dette det som vanligvis skjer:

  1. e-postklienten (Netscape Mail, Lotus Notes, Microsoft Outlook, etc.) åpner en tilkobling til sin standard e-postserver. E-postserverens IP-adresse eller domenenavn konfigureres vanligvis når e-postklienten er installert.
  2. e-postserveren vil alltid sende den første meldingen for å identifisere seg.
  3. klienten vil sende en smtp HELO-kommando som serveren vil svare med en 250 OK-melding.
  4. Avhengig av om klienten sjekker e-post, sender e-post, etc. de riktige SMTP-kommandoene vil bli sendt til serveren, som vil svare tilsvarende.
  5. denne request / response-transaksjonen vil fortsette til klienten sender en SMTP QUIT-kommando. Serveren vil da si farvel og tilkoblingen vil bli stengt.

en enkel ‘samtale’ mellom EN SMTP-klient og SMTP-server er vist nedenfor. R: angir meldinger sendt av serveren (mottaker) og S: angir meldinger sendt av klienten (avsender).

 This SMTP example shows mail sent by Smith at host USC-ISIF, to Jones, Green, and Brown at host BBN-UNIX. Here we assume that host USC-ISIF contacts host BBN-UNIX directly. The mail is accepted for Jones and Brown. Green does not have a mailbox at host BBN-UNIX. ------------------------------------------------------------- R: 220 BBN-UNIX.ARPA Simple Mail Transfer Service Ready S: HELO USC-ISIF.ARPA R: 250 BBN-UNIX.ARPA S: MAIL FROM:<[email protected]> R: 250 OK S: RCPT TO:<[email protected]> R: 250 OK S: RCPT TO:<[email protected]> R: 550 No such user here S: RCPT TO:<[email protected]> R: 250 OK S: DATA R: 354 Start mail input; end with <CRLF>.<CRLF> S: Blah blah blah... S: ...etc. etc. etc. S: . R: 250 OK S: QUIT R: 221 BBN-UNIX.ARPA Service closing transmission channel

DENNE smtp-transaksjonen er hentet fra RFC 821, som angir SMTP.

Transmission Control Protocol

under applikasjonslaget i protokollstakken er TCP-laget. Når programmer åpner en tilkobling til En annen datamaskin på Internett, blir meldingene de sender (ved hjelp av en bestemt programlagsprotokoll) sendt ned stakken TIL TCP-laget. TCP er ansvarlig for ruting av programprotokoller til riktig program på måldatamaskinen. For å oppnå dette brukes portnumre. Porter kan betraktes som separate kanaler på hver datamaskin. For eksempel kan du surfe på nettet mens du leser e-post. Dette skyldes at disse to programmene (nettleseren og e-postklienten) brukte forskjellige portnumre. NÅR en pakke kommer til en datamaskin og går opp i protokollstakken, bestemmer TCP-laget hvilket program som mottar pakken basert på et portnummer.

TCP fungerer slik:

  • NÅR TCP-laget mottar application layer-protokolldataene ovenfra, segmenterer DET det i håndterbare ‘biter’ og legger deretter TIL EN TCP-header med spesifikk TCP-informasjon til hver ‘del’. Informasjonen i tcp-hodet inkluderer portnummeret til programmet dataene må sendes til.
  • når TCP-laget mottar en pakke fra IP-laget under det, striper TCP-header-dataene FRA pakken, gjør noen data rekonstruksjon om nødvendig, og sender deretter dataene til riktig program ved hjelp av portnummeret tatt fra TCP-header.

DETTE er HVORDAN TCP ruter dataene som beveger seg gjennom protokollstakken til riktig program.

TCP er ikke en tekstprotokoll. TCP ER en tilkoblingsorientert, pålitelig, byte stream-tjeneste. Tilkoblingsorientert betyr at to programmer som bruker TCP først må opprette en tilkobling før utveksling av data. TCP er pålitelig fordi for hver mottatt pakke sendes en bekreftelse til avsenderen for å bekrefte leveransen. TCP inkluderer også et sjekksum i sin header for feilkontroll av mottatte data. TCP-overskriften ser slik ut:



Diagram 7
Legg merke til AT DET ikke er PLASS FOR EN IP-adresse i tcp-overskriften. DETTE skyldes AT TCP ikke vet NOE OM IP-adresser. TCP jobb er å få programnivå data fra program til program pålitelig. Oppgaven med å få data fra datamaskin til datamaskin er jobben MED IP.

Sjekk Det Ut-Kjente Internett-Portnumre
Nedenfor Er portnumrene for Noen Av De mest brukte Internett-tjenestene.

FTP 20/21
Telnet 23
SMTP 25
HTTP 80
Quake III Arena 27960

Internet Protocol

Unlike TCP, IP is an unreliable, connectionless protocol. IP bryr seg ikke om en pakke kommer til sin destinasjon eller ikke. IP vet heller ikke om tilkoblinger og portnumre. IP jobb er også sende og rute pakker til andre datamaskiner. IP-pakker er uavhengige enheter og kan komme ut av drift eller ikke i det hele tatt. DET ER TCP jobb å sørge for at pakker kommer og er i riktig rekkefølge. Om DET eneste IP HAR til felles MED TCP er måten den mottar data og legger sin EGEN IP header informasjon TIL TCP data. IP-overskriften ser slik ut:


Diagram 8

OVER SER VI IP-adressene til sending og mottak av datamaskiner i IP-overskriften. Nedenfor er hva en pakke ser ut etter å ha passert gjennom applikasjonslaget, TCP-laget og IP-laget. Programlagdataene segmenteres I TCP-laget, TCP-overskriften legges til, pakken fortsetter TIL IP-laget, IP-overskriften legges til, og deretter overføres pakken over Internett.

Diagram 9

Pakk opp

nå vet Du hvordan Internett fungerer. Men hvor lenge vil det bli på denne måten? Versjonen AV IP som for tiden brukes på Internett (versjon 4) tillater bare 232 adresser. Til slutt vil DET ikke være noen GRATIS IP-adresser igjen. Overrasket? Slapp av. IP versjon 6 blir testet akkurat nå på en forskning ryggrad av et konsortium av forskningsinstitusjoner og selskaper. Og etter det? Hvem vet. Internett har kommet langt siden det er starten Som Et Forsvarsdepartementets forskningsprosjekt. Ingen vet egentlig Hva Internett vil bli. En ting er imidlertid sikkert. Internett vil forene verden som ingen annen mekanisme noensinne har. Informasjonsalderen er i full gang, og jeg er glad for å være en del av den.

Rus Shuler, 1998
Oppdateringer gjort 2002

Ressurser

Nedenfor er noen interessante lenker knyttet til noen av temaene som diskuteres. (Jeg håper de alle fortsatt jobber . Alle åpnes i nytt vindu.)

http://www.ietf.org/ er hjemmesiden Til Internet Engineering Task Force. Denne kroppen er sterkt ansvarlig for utviklingen Av Internettprotokoller og lignende.

http://www.internic.org/ er organisasjonen som er ansvarlig for å administrere domenenavn.

http://www.nexor.com/public/rfc/index/rfc.html er en utmerket RFC søkemotor nyttig for å finne NOEN RFC.

http://www.internetweather.com/ viser animerte kart Over internett-latens.

http://routes.clubnet.net/iw/ Er Internett Vær Fra ClubNET. Denne siden viser pakketap for ulike transportører.

http://navigators.com/isp.html Er Russ Haynals ISP-Side. Dette er et flott nettsted med linker til de fleste NSPs og deres ryggrad infrastruktur kart.

Bibliografi

følgende bøker er gode ressurser og bidro sterkt til å skrive dette papiret. Jeg tror Stevens ‘ bok er den beste tcp/IP referansen noensinne og kan betraktes som bibelen På Internett. Sheldons bok dekker et mye bredere omfang og inneholder en enorm mengde nettverksinformasjon.

  • Tcp / IP Illustrert, Volum 1, Protokollene. W. Richard Stevens. Addison-Wesley, Reading, Massachusetts. 1994.
  • Encyclopedia Av Nettverk. Tom Sheldon. Osbourne McGraw-Hill, New York. 1998.

Selv om det ikke brukes til å skrive dette papiret, er det noen andre gode bøker om temaene På Internett og nettverk: Brannmurer og Internettsikkerhet; Repelling Wiley Hacker. Av William R. Cheswick, Steven M. Bellovin. Addison-Wesley, Reading, Massachusetts. 1994.

  • Datakommunikasjon, Datanettverk og Åpne Systemer. Fjerde Utgave. Fred Halsall. Addison-Wesley, Harlow, England. 1996.
  • Telekommunikasjon: Protokoller Og Design.
    John D. Spragins med Joseph L. Hammond Og Krzysztof Pawlikowski. Addison-Wesley, Reading, Massachusetts. 1992.
  • Related Posts

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *