Kloke mennesker har argumentert og uenige om formålet med utdanning siden lenge før adventen av det moderne utdanningssystemet.
så jeg antar at jeg ikke burde ha følt meg så ille da jeg virkelig slet med å prøve å svare på spørsmålet om hva det viktigste er å lære elevene. Det virket som et umulig spørsmål å svare på siden vi lærer våre studenter så mange ting, forhåpentligvis de fleste som vi tror er veldig viktige. Så, jeg utgangspunktet satt av virkelig tenke og skrive om mine egne ideer fordi jeg var ennå ikke overbevist om at jeg ville være i stand til, eller bør, komme til bare ett svar. Men etter å ha lovprist dyder kampen til elevene mine så ofte i klassen, jeg visste at jeg trengte å prøve og stole på at noe nyttig, om ikke ett klart svar, ville komme ut av prosessen.jeg begynte med litt enkel brainstorming uten å bekymre meg for mye om noe på listen virkelig kunne være Det Viktigste. Noen av de mange ideene jeg kom opp med var viktigheten av kamp og fiasko, hvordan å kritisk vurdere krav, hvordan å stille spørsmål og søke etter svar, hvordan å jobbe godt med andre, hvordan å øke leseferdigheter, og hvordan å fremme en lidenskap for læring.
mens dette trinnet ikke hjalp meg med å begrense ting for mye, tillot det meg å se noen fellestrekk blant de tingene jeg synes er viktige. Mest åpenbart var at det ikke var noe spesifikt innhold på listen min. Jeg, selvfølgelig, elsker biologi og tror å utvikle en dyp forståelse av store konsepter er viktig for elevene mine, men jeg kan egentlig ikke si at et enkelt innhold er det viktigste jeg lærer elevene mine. Jeg la også merke til at alle ferdighetene eller tankene på listen min var overførbare, både utenfor vitenskapen og utenfor skolen. Mens jeg håper noen av studentene mine fortsetter å studere vitenskap, tror jeg ikke de alle vil eller trenger. Men ferdigheter som å stille spørsmål og være kreativ nyttig i alle felt, og vil forhåpentligvis holde fast ved og være relevant for dem uansett hva de gjør i årene etter at de forlot klassen min.Fortsatt ikke mye nærmere et enkelt svar, innså jeg at jeg ennå ikke hadde spurt gruppen mennesker som trolig ville bli mest berørt av mitt svar på det spørsmålet: studentene mine. Da jeg spurte dem, indikerte svarene både noen ting jeg har valgt å prioritere i år, og noen ting jeg trodde var viktige, men som ikke skiller seg ut for elevene mine. De var også like delt som jeg var, med noen fokus på innhold, noen på tankesett, og en på praktiske livsferdigheter. Her er noen av svarene de har da jeg spurte dem hva det viktigste var at de har lært eller burde lære i vitenskapsklassen: «Evolusjon er mer komplisert enn en ape som blir til et menneske.»
- Hva som skjer i klassen din på daglig (eller minst ukentlig) basis, bør være en refleksjon av de tingene du synes er viktigst å lære elevene dine. Jeg sa at mine toppprioriteter i klassen var mer fokusert på studenter som utviklet visse ferdigheter og tankesett enn på innhold, men gir jeg virkelig elevene tilstrekkelige muligheter til å gjøre det i klassen? Hvis det ikke skjer nok, når ellers kan det skje?
- når du er i tvil, spør elevene dine. De er de som står mest på spill når det gjelder våre instruksjonsvalg som lærere, og likevel ber vi nok ikke om deres meninger ofte nok. Når vi gjør det, viser vi dem ikke bare at vi verdsetter deres ideer og innspill, men vi lærer også mye om hva som er mest fremtredende for dem, noe som kanskje ikke er det vi trodde vi understreket. Så, både for regelmessig tilbakemelding og når vi står overfor et bestemt dilemma knyttet til vår undervisning, bør vi alle bare gå videre og spørre, og vi kan bli overrasket over det vi lærer.
- Vi trenger alle å finne en gruppe kolleger som vil presse oss til å vokse og reflektere på måter som vi ellers kanskje ikke alene. Dette er ikke en prosess jeg ville ha nødvendigvis presset meg gjennom uten støtte fra gode kolleger, noe hver lærer trenger.
- Det er ingen’ En ting ‘ – ingen rett eller statisk svar på dette spørsmålet om det viktigste å undervise for alle studenter eller alle lærere – og DET ER OK. Vi endres som lærere, sammenhenger der vi lærer endring, og våre studenter og deres behov endring.Til Slutt innså Jeg At mens det som føltes som den viktigste ferdigheten eller konseptet for å lære elevene, kunne endres over tid eller med kontekst, var det noe som ikke ville forandre seg og alltid ville være viktigere for meg enn noen ferdigheter eller konsepter jeg kunne lære.Denne ideen har rattlet rundt i hodet mitt de siste månedene, da jeg har tenkt på hvordan jeg best kan hjelpe elevene som har mest behov for støtte på skolen min, de med mange års dårlige erfaringer på skolen som virkelig trengte en grunn til å være der og gjøre sitt beste. De som jeg hadde sett trives i ett klasserom og helt stengt i en annen. Dette var ikke en ny ide eller en jeg aldri hadde tenkt på før, men som jeg mulled over alle disse viktige tingene jeg lærer, føltes det mer viktig enn noen av dem. Det føltes som om det måtte komme først før noen av de andre viktige tingene kunne bety noe.
det jeg skjønte var at det viktigste for meg var for elevene mine å vite at de er verdsatt. At jeg er glad for at de er der hver eneste dag, og at deres ideer og bidrag er viktige, uansett om det alltid er lett å føle det på den måten i et gitt øyeblikk. Jeg håper at, hvis jeg lykkes i det, noen av de viktige begreper og ferdigheter jeg var i stand til å reflektere over i denne prosessen vil komme gjennom så vel.
