Play media
isdekket som en oversikt over tidligere klimarediger
isdekket, som består av lag med komprimert snø fra mer enn 100 000 år, inneholder i sin is dagens mest verdifulle oversikt over tidligere klima. I de siste tiårene har forskere boret iskjerner opp til 4 kilometer (2,5 mi) dyp. Forskere har, ved hjelp av disse iskjernene, fått informasjon om (proxyer for) temperatur, havvolum, nedbør, kjemi og gass sammensetning av den nedre atmosfæren, vulkanske utbrudd, solvariabilitet, produktivitet på havoverflaten, ørkenutbredelse og skogbranner. Denne variasjonen av klimatiske proxyer er større enn i noen annen naturlig opptaker av klima, slik som årringer eller sedimentlag.
smeltende isarkrediger
mange forskere som studerer isablasjon På Grønland mener at en økning i temperatur på to eller tre grader Celsius ville resultere i en fullstendig smelting Av Grønlands is og la Grønland helt neddykket i vann. Plassert i Arktis er Grønlands isdekke spesielt utsatt for klimaendringer. Arktisk klima antas å være nå raskt oppvarming og mye større Arktisk krymping endringer er anslått. Grønlandsisen har opplevd rekordsmelting de siste årene siden detaljerte poster har blitt holdt og vil trolig bidra vesentlig til havnivåstigning, samt til mulige endringer i havsirkulasjonen i fremtiden. Arealet av arket som opplever smelting, har blitt hevdet å ha økt med om lag 16% mellom 1979 (da målingene startet) og 2002 (nyeste data). Smelteområdet i 2002 brøt alle tidligere poster. Antall jordskjelv På Helheimbreen og isbreene på nordvestgrønland økte betydelig mellom 1993 og 2005. I 2006, estimerte månedlige endringer I Massen Av Grønlands isdekke tyder på at det smelter med en hastighet på ca 239 kubikk kilometer (57 cu mi) per år. En nyere studie, basert på reprosesserte og forbedrede data mellom 2003 og 2008, rapporterer en gjennomsnittlig trend på 195 kubikk kilometer (47 cu mi) per år. Disse målingene kom fra US space agency ‘ S GRACE (Gravity Recovery and Climate Experiment) satellitt, lansert i 2002, som rapportert AV BBC. VED hjelp av data FRA TO jordobservasjonssatellitter, ICESAT og ASTER, viser En studie publisert I Geophysical Research Letters (September 2008) at nesten 75 prosent av tapet Av Grønlands is kan spores tilbake til små kystbreer.Hvis hele 2.850.000 km3 (684.000 cu mi) is skulle smelte, ville globale havnivåer stige 7, 2 m (24 ft). Nylig har frykten vokst at fortsatte klimaendringer vil gjøre Grønlands Isdekke krysse en terskel der langsiktig smelting av isdekket er uunngåelig. Klimamodeller viser at lokal oppvarming I Grønland vil være 3 °C (5 °F) til 9 °C (16 °F) i løpet av dette århundret. Ice sheet modeller projiserer at en slik oppvarming ville starte den langsiktige smeltingen av isen, noe som fører til en fullstendig smelting av isen (over århundrer), noe som resulterer i en global havnivåstigning på ca 7 meter (23 ft). En slik økning ville oversvømme nesten alle store kystbyer i verden. Hvor raskt smeltingen til slutt vil skje, er et spørsmål om diskusjon. IFØLGE IPCC 2001-rapporten vil en slik oppvarming, hvis den holdes fra å stige ytterligere etter det 21.Århundre, resultere i 1 til 5 meter havnivåstigning i løpet av det neste årtusen på Grunn Av Grønlands issmelting. Noen forskere har advart om at disse smeltehastighetene er altfor optimistiske da de antar en lineær, snarere enn uberegnelig, progresjon. James E. Hansen har hevdet at flere positive tilbakemeldinger kan føre til ikke-lineær isdekke oppløsning mye raskere enn hevdet AV IPCC. Ifølge en 2007 papir, » vi finner ingen bevis for tusenårs etterslep mellom tvinge og is ark respons i paleoklimatiske data. En isdekke responstid på århundrer virker sannsynlig, og vi kan ikke utelukke store endringer på dekadale tidsskalaer når bredskala overflatesmelting er i gang.»smeltesonen, hvor sommervarmen gjør snø og is til slush og smeltedammer av smeltevann, har vokst med en akselererende hastighet de siste årene. Når smeltevannet siver ned gjennom sprekker i arket, akselererer det smeltingen, og i enkelte områder gjør det at isen lettere kan glide over berggrunnen under, noe som øker bevegelsen til sjøen. I tillegg til å bidra til global havnivåstigning, tilfører prosessen ferskvann til havet, noe som kan forstyrre havsirkulasjonen og dermed regionalt klima. I juli 2012 utvidet denne smeltesonen til 97 prosent av isdekket. Iskjerner viser at hendelser som dette skjer omtrent hvert 150. år i gjennomsnitt. Den siste gangen en smelte denne store skjedde var i 1889. Denne spesielle smelte kan være en del av syklisk oppførsel; Derimot, Lora Koenig, En Goddard glaciologist foreslo at «…hvis vi fortsetter å observere smeltende hendelser som dette i de kommende årene, vil det være bekymringsfullt.»Global oppvarming øker veksten av alger på isen. Dette mørkner isen slik at den absorberer mer sollys og potensielt øker smeltehastigheten.
Smeltevann rundt Grønland kan transportere næringsstoffer i både oppløste og partikkelfaser til havet. Målinger av mengden jern i smeltevann fra Grønlands iskappe viser at omfattende smelting av isen kan legge til en mengde av dette mikronæringsstoffet Til Atlanterhavet som tilsvarer det som tilsettes av luftbåren støv. Men mye av partiklene og jern avledet fra isbreer Rundt Grønland kan være fanget i de omfattende fjordene som omgir øya, og i motsetning TIL Hnlc Sørishavet hvor jern er en omfattende begrensende mikronæringsstoff, biologisk produksjon I Nord-Atlanteren er gjenstand bare for svært romlig og tidsmessig begrensede perioder med jern begrensning. Likevel observeres høy produktivitet i umiddelbar nærhet av store marine avsluttende isbreer rundt Grønland, og dette tilskrives smeltevannsinnganger som driver oppstrømning av sjøvann rik på makronæringsstoffer.
-
Til 2007, reduksjon i isdekket høyde i cm per år.
-
Modelleringsresultater av havnivåstigning under forskjellige oppvarmingsscenarier.
-
Satellittbilde av mørke smeltedammer.
-
Albedo endring I Grønland
Observasjon og forskning siden 2010rediger
i en 2013 studie publisert I Nature analyserte 133 forskere En Grønlands iskjerne fra Eemian interglacial. De konkluderte med at I løpet av denne geologiske perioden, omtrent 130.000–115.000 år siden, VAR GIS (Grønlandsisen) 8 grader C varmere enn i dag. Dette resulterte i en tykkelsesreduksjon av nordvestgrønlandsisen med 400 ± 250 meter, og nådde overflatehøyder for 122 000 år siden av 130 ± 300 meter lavere enn i dag.
Forskere har vurdert at skyer kan øke Grønlands issmelting. En studie publisert I Nature i 2013 fant at optisk tynne væskebærende skyer utvidet denne ekstreme smeltesonen i juli 2012, mens En Nature Communications-studie i 2016 antyder at skyer generelt forbedrer Grønlands isdekkets smeltevannsstrøm med mer enn 30% på grunn av redusert smeltevannrefreezing i firn-laget om natten.En 2015-studie av klimaforskere Michael Mann Fra Penn State og Stefan Rahmstorf fra Potsdam Institute for Climate Impact Research antyder at den observerte kaldbloben i Nord-Atlanteren i løpet av år med temperaturregistre er et tegn på At Atlanterhavets Meridional overturning sirkulasjon (AMOC) kan svekkes. De publiserte sine funn, og konkluderte med AT amoc-sirkulasjonen viser eksepsjonell nedgang i forrige århundre, og At Grønlandssmelting er en mulig bidragsyter.
Smelteprosess siden 2000rediger
- Mellom 2000 og 2001: Nordgrønlands Petermannbreen mistet 85 kvadratkilometer (33 sq mi) flytende is.
- Mellom 2001 og 2005: Sermeq Kujalleq brøt opp, mistet 93 kvadratkilometer (36 sq mi) og økte bevisstheten over hele verden om isreaksjon på globale klimaendringer. juli 2008: Forskere som overvåker daglige satellittbilder oppdaget At En 28 kvadratkilometer (11 sq mi) Stykke Petermann brøt bort.August 2010: et ark med is som måler 260 kvadratkilometer (100 sq mi) brøt av Fra Petermannbreen. Forskere fra Canadian Ice Service fant kalvingen fra NASA satellittbilder tatt 5. August. Bildene viste At Petermann mistet omtrent en fjerdedel av sin 70 km lange (43 kilometer) flytende ishylle. juli 2012: En annen stor isdekke to ganger Området På Manhattan, om 120 kvadratkilometer (46 sq mi), brøt bort Fra Petermannbreen i nord-Grønland.
- I 2015 kalvet Jakobshavnbreen et isfjell ca 4.600 fot (1.400 m) tykt med et areal på ca 5 kvadratkilometer (13 km2).
Play media
Satellittmålinger Av Grønlands isdekke fra 1979 til 2009 avslører en trend med økt smelting.
Play media
NASAS MODIS og QuikSCAT satellittdata fra 2007 ble sammenlignet for å bekrefte presisjonen av ulike smelte observasjoner.
Spill av media
denne fortellende animasjonen viser den akkumulerte endringen i hevingen av Grønlandsisen mellom 2003 og 2012.
to mekanismer Har Blitt Benyttet For Å Forklare endringen i hastigheten på grønlands isdekker utløp isbreer. Den første er den forbedrede smeltevannseffekten, som er avhengig av ytterligere overflatesmelting, kanalisert gjennom moulins som når brebasen og reduserer friksjonen gjennom et høyere basalvannstrykk. (Ikke alt smeltevann er beholdt i isen, og noen moulins drenerer ut i havet, med varierende hastighet.) Denne ideen ble observert å være årsaken til en kort sesongmessig akselerasjon på opptil 20% På Sermeq Kujalleq i 1998 og 1999 På Swiss Camp.(Akselerasjonen varte mellom to og tre måneder og var mindre enn 10% i 1996 og 1997 for eksempel. De tilbød en konklusjon om at «koblingen mellom overflatesmelting og isflyt gir en mekanisme for rask, storskala, dynamisk respons av isark til klimaoppvarming». Undersøkelse av nyere rask supra-glacial lake drenering dokumentert kortsiktige hastighetsendringer på grunn av slike hendelser, men de hadde liten betydning for den årlige flyten av de store utløps isbreer.
den andre mekanismen er en kraftubalanse på kalvefronten på grunn av tynning som forårsaker en betydelig ikke-lineær respons. I dette tilfellet sprer en ubalanse av krefter på kalvefronten opp-isbreen. Tynning fører til at breen blir mer flytende, noe som reduserer friksjonskreftene, da breen blir mer flytende på kalvefronten. Den reduserte friksjonen på grunn av større oppdrift gjør det mulig å øke hastigheten. Dette er beslektet med å la av nødbremsen litt. Den reduserte resistive kraften på kalvefronten blir så forplantet opp-isbreen via langsgående forlengelse på grunn av backforce-reduksjonen. For isstrømmende deler av store utløpsbreer (Også I Antarktis) er det alltid vann ved foten av isbreen som bidrar til å smøre strømmen.hvis den forbedrede smeltevannseffekten er nøkkelen, da smeltevann er en sesonginngang, vil hastigheten ha et sesongmessig signal og alle isbreer vil oppleve denne effekten. Hvis kraften ubalanse effekten er nøkkelen, da hastigheten vil forplante seg opp-breen, vil det være ingen sesong syklus, og akselerasjonen vil være fokusert på kalving isbreer.Helheimbreen På Østgrønland hadde en stabil endestasjon fra 1970-tallet-2000. I 2001-2005 breen trakk seg 7 km (4.3 mi) og akselerert fra 20 til 33 m eller 70 til 110 ft / dag, mens tynning opp til 130 meter (430 ft) i terminus regionen. Kangerdlugssuaq-Breen På Øst-Grønland hadde en stabil terminushistorie fra 1960 til 2002. Breen hastigheten var 13 m eller 43 ft / dag i 1990s.In 2004-2005 det akselerert til 36 m eller 120 ft/dag og tynnet med opp til 100 m (300 ft) i nedre rekkevidde av breen. På Sermeq Kujalleq akselerasjonen begynte på kalving foran og spre seg-glacier 20 km (12 mi) i 1997 og opp til 55 km (34 mi) i innlandet innen 2003. På Helheim spredde tynningen og hastigheten seg oppover isbreen fra kalvefronten. I hvert tilfelle økte de store utløpsbreene med minst 50%, mye større enn virkningen som ble notert på grunn av sommerens smeltevann. På hver isbre akselerasjonen var ikke begrenset til sommeren, vedvarer gjennom vinteren når overflaten smeltevann er fraværende.En undersøkelse av 32 utløpsbreer i sørøst-Grønland indikerer at akselerasjonen bare er signifikant for marine avsluttende utløpsbreer-isbreer som kalver i havet. En 2008-studie bemerket at tynningen av isen er mest uttalt for marine avsluttende uttak glaciers.As et resultat av det ovennevnte, alle konkluderte med at den eneste plausible hendelsesforløpet er at økt tynning av terminus regioner, av marine-avsluttende utløp isbreer, ujordet breen tunger og deretter tillatt akselerasjon, retrett og ytterligere tynning.Varmere temperaturer i regionen har ført til økt nedbør til Grønland, og en del av den tapte massen har blitt oppveid av økt snøfall. Det er imidlertid bare et lite antall værstasjoner på øya, og selv om satellittdata kan undersøke hele øya, har den bare vært tilgjengelig siden tidlig på 1990-tallet, noe som gjør studiet av trender vanskelig. Det har blitt observert at det er mer nedbør der det er varmere, opptil 1,5 meter per år på sørøstflanken, og mindre nedbør eller ingen på 25-80 prosent (avhengig av årstiden) på øya som er kjøligere.
Endringsfrekvensrediger
Arktisk Temperatur Trend 1981-2007
flere faktorer bestemmer netto vekst eller nedgang. Dette er Oppsamling og smelting av snø i de sentrale delene Som Smelter av overflatesnø og is som deretter strømmer inn i moulins, faller og strømmer til grunnfjell, smører bunnen av isbreer og påvirker hastigheten på isbevegelsen. Denne strømmen er involvert i å akselerere hastigheten på isbreer og dermed frekvensen av iskalving.
Forklaring av akselerert isbreenes kystbevegelse og isfjellkalving unnlater å vurdere en annen årsaksfaktor: økt vekt av det sentrale høylandsis. Som den sentrale isdekket tykner, som det har i minst syv tiår, sin større vekt fører til mer horisontal ytre kraft på berggrunnen. Dette ser i sin tur ut Til å ha økt iskalving Ved kysten. Visuelle bevis for økt tykkelse på det sentrale høylandet finnes i de mange flyene Som har gjort tvunget landinger på iskappen siden 1940-tallet. de landet på overflaten og forsvant senere under isen. Et bemerkelsesverdig eksempel Er Lockheed P-38F Lightning World War II fighter plane Glacier Girl som ble oppgradert fra 268 fot is i 1992 og restaurert til flygende tilstand etter å ha blitt begravet i over 50 år. Det ble gjenvunnet av Medlemmer Av Greenland Expedition Society etter år med leting og utgraving, til slutt transportert Til Kentucky og restaurert til flygende tilstand.
IPCCS Tredje Vurderingsrapport (2001) estimerte akkumuleringen til 520 ± 26 Gigatonn is per år, avrenning og bunnsmelting til henholdsvis 297±32 Gt/år og 32±3 Gt/år, og isfjellproduksjon til 235±33 Gt/år. TIL sammen anslår IPCC -44 ± 53 Gt / år, noe som betyr at isen i dag kan smelte. Data fra 1996 til 2005 viser at isdekket tynner enda raskere enn antatt AV IPCC. Ifølge studien mistet Grønland I 1996 ca 96 km3 eller 23, 0 cu mi per år i volum fra sitt isdekke. I 2005 hadde dette økt til ca 220 km3 eller 52,8 cu mi i året på grunn av rask tynning nær kysten, mens i 2006 ble det anslått til 239 km3 (57,3 cu mi) per år. Det ble anslått At I År 2007 Var Grønlands issmelting høyere enn noensinne, 592 km3 (142.0 cu mi). Også snøfall var uvanlig lavt, noe som førte til enestående negativ -65 km3 (-15.6 cu mi) Overflate Massebalanse. Hvis isfjellkalving har skjedd som et gjennomsnitt, Mistet Grønland 294 Gt av sin masse i løpet av 2007 (en km3 is veier ca 0, 9 Gt).Ipccs Fjerde Vurderingsrapport (2007) bemerket at det er vanskelig å måle massebalansen nøyaktig, men de fleste resultatene indikerer akselererende massetap fra Grønland i løpet Av 1990-tallet frem til 2005. Vurdering av data og teknikker antyder en massebalanse for Grønlands Isark som varierer mellom vekst på 25 Gt/år og tap av 60 Gt/år for 1961 til 2003, tap av 50 til 100 Gt/år for 1993 til 2003 og tap på enda høyere priser mellom 2003 og 2005.Analyse av gravitasjonsdata fra GRACE-satellitter indikerer at Grønlands isdekke mistet omtrent 2900 Gt (0,1% av sin totale masse) Mellom Mars 2002 og September 2012. Den gjennomsnittlige massetapsraten for 2008-2012 var 367 Gt / år.
En studie publisert i 2020 estimert, ved å kombinere 26 individuelle estimater av massebalanse avledet ved å spore endringer I Grønlands isdekke volum, hastighet og gravitasjon som en del Av Isdekket Masse balanse mellom sammenligningsøvelse, at grønlands isark hadde mistet totalt 3,902 gigatonn (gt) is mellom 1992 og 2018. Antallet istap har økt over tid fra 26 ± 27 Gt / år mellom 1992 og 1997 til 244 ± 28 Gt/År mellom 2012 og 2017 med en toppmassesats på 275 ± 28 Gt/År i perioden 2007 og 2012.
En artikkel om grønlands temperaturrekord viser at det varmeste året som er registrert var 1941, mens de varmeste tiårene var 1930-og 1940-tallet. dataene som ble brukt var fra stasjoner på sør-og vestkysten, hvorav de fleste ikke fungerte kontinuerlig hele studieperioden.Mens Arktiske temperaturer generelt har økt, er det noe diskusjon om temperaturene over Grønland. For Det Første er Arktiske temperaturer svært variable, noe som gjør det vanskelig å skille klare trender på lokalt nivå. Inntil nylig var Et Område I Nord-Atlanteren inkludert Sør-Grønland et Av De eneste områdene i Verden som viste kjøling i stedet for oppvarming de siste tiårene, men denne kjølingen ble erstattet av sterk oppvarming i perioden 1979-2005.