Mål: denne multisenter, dobbeltblinde, randomiserte parallellgruppestudien ble gjennomført I Europa, Sør-Afrika og Australia for å sammenligne den kliniske og mikrobiologiske effekten og tolerabiliteten av et cefalosporinantibiotikum, cefdinir, med cefaclor ved behandling av ukomplisert urinveisinfeksjon.

Metoder: Pasientene ble randomisert i en 1:1 ratio til 5 dagers behandling med enten cefdinir 100 mg TO GANGER DAGLIG eller cefaclor 250 mg TRE GANGER DAGLIG.

Resultater: totalt 661 pasienter ble randomisert til behandling. De var 90% kvinner, med en median alder på 44 år. Det var ingen klinisk viktige forskjeller mellom grupper med hensyn til demografiske egenskaper eller symptomer ved opptak. De hyppigst isolerte patogenene i urinkulturer var Escherichia coli (383 pasienter), Proteus mirabilis (20 pasienter), Staphylococcus saprophyticus (14 pasienter) og Klebsiella pneumoniae (9 pasienter). Av opptakspatogenene med dokumenterte følsomhetsresultater var signifikant mer resistente mot cefaklor (6,7%) enn mot cefdinir (3,7%; P < 0,003). Signifikant flere opptak isolater Av E. coli var resistente mot cefaclor (5,1%) enn til cefdinir (2,0%; P < 0,007). Totalt 383 pasienter ble vurdert for effekt, 196 i cefdinir-gruppen og 187 i cefaclor-gruppen. Kliniske kursrater og mikrobiologiske responsrater for cefdinir og cefaclor var statistisk ekvivalente ved 5 til 9 dager etter behandling (test-of-cure-besøk), ved bruk av EN 95% KI-tilnærming. Frekvensen av behandlingsrelaterte bivirkninger var høyere hos cefdinirbehandlede pasienter (20,2%) enn hos cefaklor-behandlede pasienter (13,0%; P = 0,025), hovedsakelig på grunn av den større hyppigheten av diare i den tidligere gruppen. Kun 4 pasienter (1,2%) avbrøt behandlingen med cefdinir på grunn av diare.

Konklusjon: Empirisk behandling med cefdinir synes å være et rimelig valg for pasienter med ukomplisert urinveisinfeksjon hvor cefalosporinbehandling er indisert.