Læringsutbytte
- Forklar hvordan overforbruk av antibiotika kan skape «superbugs»
ordet antibiotika kommer fra det greske anti betyr «mot» og bios betyr «liv.»Et antibiotikum er et kjemikalie, produsert enten av mikrober eller syntetisk, som er fiendtlig mot veksten av andre organismer. Dagens nyheter og media tar ofte opp bekymringer om en antibiotikakrise. Er antibiotika som lett behandles bakterielle infeksjoner i det siste blitt foreldet? Er det nye»superbugs» —bakterier som har utviklet seg til å bli mer resistente mot vårt arsenal av antibiotika? Er dette begynnelsen på slutten av antibiotika? Alle disse spørsmålene utfordrer helsevesenet.
En av hovedårsakene til resistente bakterier er misbruk av antibiotika. Den uforsiktige og overdreven bruk av antibiotika har resultert i det naturlige utvalget av resistente former for bakterier. Antistoffet dreper de fleste smittebakteriene, og derfor forblir bare de resistente formene. Disse resistente formene reproduserer, noe som resulterer i en økning i andelen resistente former over ikke-resistente. En annen stor misbruk av antibiotika er hos pasienter med forkjølelse eller influensa, som antibiotika er ubrukelig fordi disse sykdommene er forårsaket av virus, ikke bakterier. Et annet problem er overdreven bruk av antibiotika i husdyr. Rutinemessig bruk av antibiotika i dyrefoder fremmer også bakteriell motstand. I Usa blir 70 prosent av de produserte antibiotika matet til dyr. Disse antibiotika er gitt til husdyr i lave doser, som maksimerer sannsynligheten for resistensutvikling, og disse resistente bakteriene overføres lett til mennesker.Se en fersk nyhetsrapport om problemet med rutinemessig antibiotikaadministrasjon til husdyr og antibiotikaresistente bakterier.
Legemiddelresistens
Antimikrobiell resistens er ikke et nytt fenomen. I naturen utvikler mikrober seg kontinuerlig for å overvinne antimikrobielle forbindelser produsert av andre mikroorganismer. Menneskelig utvikling av antimikrobielle stoffer og deres utbredte kliniske bruk har ganske enkelt gitt et annet selektivt trykk som fremmer videre utvikling. Flere viktige faktorer kan akselerere utviklingen av stoffresistens. Disse inkluderer overbruk og misbruk av antimikrobielle midler, upassende bruk av antimikrobielle midler, subterapeutisk dosering og pasientens manglende overholdelse av anbefalt behandlingsforløp.Eksponering av et patogen til en antimikrobiell forbindelse kan velge for kromosomale mutasjoner som gir resistens, som kan overføres vertikalt til påfølgende mikrobielle generasjoner og til slutt bli dominerende i en mikrobiell populasjon som gjentatte ganger eksponeres for det antimikrobielle. Alternativt finnes mange gener som er ansvarlige for stoffresistens på plasmider eller i transposoner som lett kan overføres mellom mikrober gjennom horisontal genoverføring. Transposoner har også evnen til å flytte motstandsgener mellom plasmider og kromosomer for ytterligere å fremme spredning av motstand.
Hvordan Resistens Skjer
Hvordan Resistens Sprer seg
alle dyr bærer bakterier i tarmene sine. Å gi antibiotika vil drepe mange bakterier, men resistente bakterier kan overleve og formere seg.
- når matdyr slaktes og behandles, kan disse resistente bakteriene forurense kjøttet eller andre animalske produkter.disse bakteriene kan også komme inn i miljøet når et dyr poops og kan spre seg til å produsere som er vannet med forurenset vann.
det er flere direkte ruter hvor folk kan få antibiotikaresistente bakterier som utvikler seg i industriell matdyrproduksjon:
- Feilaktig håndtering eller forbruk av utilstrekkelig kokt forurenset kjøtt.Kontakt med smittede gårdsarbeidere eller kjøttprosessorer, eller kanskje deres familier, leger og andre som de samhandler med.
- Drikke forurenset overflate eller grunnvann og spise forurenset avlinger.
- Kontakt luft som ventileres fra konsentrerte dyrehus eller slippes ut under dyretransport.
EN Av Superbugs: MRSA
Figur 1. Denne skanningelektronmikrografen viser meticillinresistente Staphylococcus aureus-bakterier, kjent som MRSA. S. aureus er ikke alltid patogen, men kan forårsake sykdommer som matforgiftning og hud-og luftveisinfeksjoner. (kreditt: modifikasjon av arbeid Av Janice Haney Carr; skala-bar data Fra Matt Russell)
den uhensiktsmessige bruken av antibiotika har banet vei for bakterier å utvide populasjoner av resistente former. For Eksempel Er Staphylococcus aureus, ofte kalt «staph», en vanlig bakterie som kan leve i menneskekroppen og er vanligvis lett behandlet med antibiotika. En svært farlig stamme har imidlertid meticillinresistent Staphylococcus aureus (MRSA) gjort nyheten de siste årene (Figur 1). Denne stammen er resistent mot mange vanlige antibiotika, inkludert meticillin, amoksicillin, penicillin og oksacillin. MRSA kan forårsake infeksjoner i huden, men det kan også infisere blodet, lungene, urinveiene eller skadesteder. MENS MRSA-infeksjoner er vanlige blant folk i helsevesenet, har DE også oppstått hos friske mennesker som ikke har blitt innlagt på sykehus, men som bor eller jobber i stramme befolkninger (som militært personell og fanger). Forskere har uttrykt bekymring for hvordan denne sistnevnte KILDEN TIL MRSA retter seg mot en mye yngre befolkning enn de som bor i omsorgsfasiliteter. Journal Of The American Medical Association rapporterte at blant MRSA-rammede personer i helsevesenet er gjennomsnittsalderen 68, mens personer med «community-associated MRSA» (CA-MRSA) har en gjennomsnittsalder på 23.
Oppsummert: Antibiotikaresistens
det medisinske samfunnet står overfor en antibiotikakrise. Noen forskere mener at etter år med å være beskyttet mot bakterielle infeksjoner av antibiotika, kan vi komme tilbake til en tid der en enkel bakteriell infeksjon igjen kan ødelegge den menneskelige befolkningen. Forskere utvikler nye antibiotika, men det tar mange år å av forskning og kliniske studier, pluss finansielle investeringer i millioner av dollar, for å generere et effektivt og godkjent legemiddel.
Prøv det
Bidra!
Forbedre denne sidenlære Mer
- Naimi, TS, LeDell, KH, Como-Sabetti, K, et al. Sammenligning av samfunns-og helsevesenet-assosiert meticillinresistent Staphylococcus aureus infeksjon. JAMA 290 (2003): 2976-84, doi: 10.1001/jama.290.22.2976. ↵